Redigerer Kostholdsendring (avsnitt)

== Opprettholdelse av et sunt kosthold ==
Å utvikle og opprettholde et [[sunt kosthold]] kan være et interessant mål for enkelte, spesielt sett i lys av den økende veksten av [[fedme]] i den vestlige verden. Kosthold er en viktig og kontrollerbar risikofaktor i forhold til både [[sykdom]] og dødsfall. Eksperter antar at usunt kosthold bidrar til mer enn {{formatnum:300000}} dødsfall hvert år.<ref>Centers for Disease Control and Prevention. (2000b. ''11 leading causes of death, United States: 1980-2002, all races, both sexes.'' Washington, D.C.: Office of Startistics and Programming, National Center for Injury Prevention and Control; National Center for Health Statistics, (1999). ''Healthy people 2000 reveiw 1998-99.'' Hyattsville, MD: U.S. Public Health Service. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.94</ref>

Når det gjelder forholdet mellom vekt og dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI ([[kroppsmasseindeks]]) på 22-26 og menn med KMI på 21–24&nbsp;kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler [[overvekt]] og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har, statistisk sett, økt dødsrisiko etter fylte 30 år, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene.<ref>(Engeland A 2003)*[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:44465::1:5647:46:::0:0 Folkehelseinstituttet] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648%3A0%3A15%2C2917%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5648=5544%3A44465%3A%3A1%3A5647%3A46%3A%3A%3A0%3A0 |date=20130108011150 }}
.</ref>

Spise- og matvaner er en lært [[atferd]] som kan modifiseres, forutsatt at den som ønsker å endre sine mønstre og vaner, har realistiske forventninger. Å legge om et kosthold omfatter ofte også livsstilsendringer. Dette kan bety store omveltninger i personens liv, og et langsiktig perspektiv er anbefalt for å kunne gjennomføre de nødvendige endringene. Endringsprosessen kan støttes og motiveres med prinsipper fra [[kognitiv atferdsteori]], [[selvregulering]] og læringsteori. En annen metode for å forandre kostholdet innebærer [[den transteoretiske modellen]], som antar at det er behov for ulike intervensjoner på ulike stadier. En sterk følelse av selvmestring, støtte fra familien og oppfattelsen av at en kostholdsendring kan gi viktige [[helse]]fordeler, er kritiske for å kunne gjennomføre en slik prosess.<ref>E.S. Anderson, Winett, & Wojcik, (2000). Social-cognitive determinats of nutrition behavior among supermarket food shoppers: A structural equation analysis. ''Health Psychology, 19,'' 479-486.; Steptoe, Doherty, Carey, Rink, & Hilton, (2000). Sociodemographic and psychological predictors of changes in dietary fat consumption in adults with high blood cholestrol following counseling in primary care. ''Health Psychology, 19,'' 411-419. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.</ref>

Fokus på såkalt «sunt kosthold» kan, som alt annet overdrives, og dette betegnes i dag med begrepet [[ortoreksi]].