Redigerer Koreansk jindo (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Korean Jindo Dog.jpg|thumb|left|Koreansk jindo]]
Ingen vet hvor gammel denne meget sjeldne [[hund]]en er, men man antar at den kom til øya Jindo fra fastlandet og ble isolert der. Trolig har den et felles opphav med [[asiatisk dingo]], [[ny-guinea syngehund]] og de nasjonale [[japan]]ske spisshundene, så man tenker seg at den må være omkring 3&nbsp;000 år eller mer av opprinnelse. En opprinnelse til før [[antikken]] støttes også av nyere forskning. Det gjør koreansk jindo til en levende [[urhund]].

Man antar at jindohunden har eksistert på Jindo i mange hundre år før den ble oppdaget av utenforstående (japanere) på [[1930-tallet]]. En japansk professor anbefalte straks koreanske myndigheter å føre den opp på listen over nasjonalmonumenter, noe som skjedde i [[1938]]. Når denne hunden kom til Jindo vet man ikke noe sikkert om, men det er trolig svært lenge siden. Jindo er ei svært fjellrik øy som har vært skilt fra fastlandet av sterke havstrømmer. I den sørvestre Ho-nam-region er det store åpne sletter som regnes blant Koreas beste [[jordbruk]]sland. Øya er historisk sett kjent som et eksilsted for avsatte koreanske konger. Det dynastiske styresettet tok slutt i Korea på begynnelsen av [[1900-tallet]].

Jindo ligger i kommunen [[Jindo-gun]] i provinsen [[Sør-Jeolla]]. Kommunen omfatter i tillegg til hovedøya Jindo, også flere mindre øyer. På hovedøya har jindohundene levd i vill tilstand og stort sett fått formere seg fritt fram til moderne tid. Den ble «oppdaget» på slutten [[1970-tallet]] av folk fra vesten, da byggingen av ei [[bru]] mellom fastland og øya tok til. Brua, som heter ''Grand Jindo Bridge'', sto ferdig den [[8. oktober]] i [[1984]]. På hvert av de brukarene står en statue av en hvit koreansk jindo i full størrelse. Når man ankommer øya møtes man av [[uniform]]ert [[politi]] som sjekker om man bringer med seg «ulovlige hunder» dit. Dette tiltaket har vært nødvendig for å beskytte den opprinnelige stammen av jindohunder etter at brua ble åpnet. Det skal nå bygges en parallell bru på stedet, slik at det blir to kjørefelt i hvert retning.

I Korea er det tradisjon for å spise hundekjøtt (omkring en fjerdepart av befolkningen spiser hunder), men jindohunder spises ikke. Heller ikke vestlige raser spises (trolig på grunn av smaken). Den mest populære mathunden er en hund som i Korea kalles ''noo-rung-yee'' (betyr ''gul hund'', men den kalles også [[koreansk hund]]). Den kan til forveksling minne om jindohunder og andre [[pariahunder]], men den er større og mer kjøttfull enn førstnevnte. Trolig er de allikevel nære slektninger. I [[Nord-Korea]] finnes det også en hund som kalles ''poong-san gae'' ([[poongsan hund]]). Den er endemisk for fjellene i [[Poong-San]] regionen, men ligner ganske mye på jindohunden.

I «vill» tilstand lever og jakter denne hunden i [[flokk]]. På Jindo har imidlertid de fleste hundene et eierskap i dag, selv om de fortsatt løper fritt på øya. Som andre tilsvarende hunder er den meget hurtigløpende og utholdende. Toppfarten ligger omkring  55-60 km/t, noe som gjør den nesten like hurtig som [[mynder]]. Den er kjent for å kunne nedlegge relativt store [[dyr]], som [[villsvin]] og lokale [[hjortedyr]]. Den tar også hare og annet lokalt [[småvilt]].

Hvite og brungule/rødgule hunder er totalbeskyttet mot eksport uten spesialtillatelse fra myndighetene. Bare disse fargene aksepteres som ekte jindoer i hjemlandet, men rasen finnes også i en rekke andre fargevarianter. Det har blitt innført slike fargevarianter til [[Nord-Amerika]] i mer enn 20 år, uten eksporttillatelse, noe som tillegges byggingen av brua og smugling eller korrupsjon. Fra [[USA]] har så rasen spredd seg til andre vestlig land. Hundene som ble smuglet med hjem av amerikanere på [[1980-tallet]] er imidlertid av dårligere kvalitet enn de hundene som lever på øya.