Redigerer Koreakrigen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{|
|[[Fil:Korean war 1950-1953.gif|mini|left|200px|Framrykninger og tilbaketrekninger til fronten ble stabilisert]]

Korea har gjennom århundrene blitt invadert flere ganger av både [[Kina]] og [[Japan]]. Etter å ha slått de kinesiske styrkene i [[Første kinesisk-japanske krig]] i [[1895]] ble de japanske styrkene stående i Korea, da dette var strategisk sett svært viktig for Japan. Ti år senere slo de den russiske marinen utenfor Korea i [[Den russisk-japanske krig]], og Japan [[Japans kolonisering av Korea|annekterte]] landet formelt i august [[1910]].

=== Avslutningen av andre verdenskrig ===
Denne situasjonen varte fram til Japans nederlag i [[andre verdenskrig]]. Under [[Potsdamkonferansen]] i juli-august [[1945]] besluttet andre verdenskrigs seierherrer at Koreahalvøya skulle deles i to okkupasjonssoner langs den [[38. breddegrad]]en.  [[10. august]] [[1945]] rykket de sovjetiske styrkene inn i den nordlige delen, mens de amerikanske styrkene okkuperte den sørlige delen tidlig i september, hvor de japanske styrkene formelt overleverte området til [[generalløytnant]] John R. Hodge [[9. september]] [[1945]]. 

I forkant av den amerikanske innrykkingen, hadde den politiske organiseringen startet i det sørlige Korea. I desember 1945 ble Sovjetunionen og USA enige om en felles administrasjon for området for de neste fire årene, under internasjonalt tilsyn. Imidlertid valgte både USA og Sovjetunionen å styre sine respektive soner gjennom koreanske regjeringer, utpekt innen politiske miljøer som sto nær deres egne politiske ideologier. Dette førte til voldelige anslag i nord og politiske demonstrasjoner i sør.

=== Spørsmål om valg ===
Den lange perioden under japansk styre gjorde de utenlandske okkupasjonene upopulære i Korea. Samtidig var det viktig for amerikanerne å unngå at det også i Korea ble etablert et sovjetvennlig regime, slik det utviklet seg i Øst-Europa. 

Amerikanerne endret derfor posisjon og ba om at det ble avholdt valg i hele Korea, ut fra en antakelse om at den nordkoreanske lederen [[Kim Il-sung]] ville tape. Befolkningen i den sørlige okkupasjonssonen var omtrent dobbelt så stor som i nord, og Sovjetunionen forsto at deres kandidat Kim Il-sung neppe ville kunne vinne noe åpent valg for hele Korea. 

Valg ble avholdt bare i sør, med støtte fra USA og FN. Valget ble vunnet av [[Syngman Rhee]], en tidligere politisk fange hos japanerne, som senere hadde flyktet til USA. Venstresiden i det sørlige Korea [[boikott]]et valget som en protest mot USAs rolle under valgene. I nord åpnet Sovjetunionen for en maktovertakelse for Kim Il-sung. Rhees mange valg er kritisert for valgfusk,<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/501064/Syngman-Rhee EB]</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/july/19/newsid_2984000/2984314.stm BBC]</ref> noe som førte til at han senere måtte gå av etter [[Aprilrevolusjonen i Sør-Korea|Aprilrevolusjonen]] i 1960. 
|}
=== Militær spenning ===
I henhold til avtalen fra desember 1945 trakk både USA og Sovjetunionen ut sine styrker i 1949. Samtidig argumenterte både Syngman Rhee og Kim Il-sung for at Korea skulle bli gjenforent under deres politiske system. Gjennom både 1949 og tidlig i 1950 var det militære sammenstøt langs 38. breddegrad. [[Josef Stalin]] var imidlertid tilbakeholden med å gi nordkoreanerne støtte for en militær aksjon med sør. Men i hele perioden ble de militære styrkene bygget opp og styrket med koreanere som hadde utført tjeneste i det kinesiske [[Folkets frigjøringshær]].

=== Politisk spenning fram til nye krigshandlinger ===
Utover våren 1950 var det store politiske massemønstringer og politisk relaterte demonstrasjoner i sør, hvilke ble brutalt slått ned av Syngman Rhees politistyrker. Myndighetenes utstrakte maktbruk som svar på urolighetene indikerte at politisk overtakelse i sør via infiltrasjon og agitasjon ville være en vanskelig oppgave. Kombinert med at de militære styrkene i sør ble stadig sterkere, gjorde dette at Kim Il-sung mente at de ikke kunne vente lenger med en militær aksjon sørover. Stalin godkjente dette til slutt og lovet materiell støtte.