Redigerer Koreahalvøya (avsnitt)

==Geografi==
I motsetning til fastlandets gamle fjell, ble flere av de største øyene rundt Korea til i nyere kenozoikum og ble til som en følge av vulkansk aktivitet. Øya [[Jeju]] sør for halvøya er Koreas største øy, med [[Hallafjellet]] ({{formatnum:1950}} moh) som høyeste punkt. [[Ulleungdo]] og [[Liancourtøyene|Dokdo]] er også vulkanske øyer i havet øst for halvøya. Øyene har en tendens til å bli yngere jo lenger vest de ligger.

Grunnet den enorme fjellryggen på østsiden av halvøya, har de fleste elvene en tendens til å renne vestover. De to unntakene er [[Nakdong]] og [[Seomjin]] som renner sørover. Store elver som renner vestover er [[Yalu]], [[Cheongcheon]], [[Daedong]], [[Hanelva (Korea)|Han]], [[Geum (elv)|Geum]] og [[Yeongsan]]. Disse elvene har slamførende elvedaler noe som gir grobunn for en rik [[ris]]produksjon. 

Halvøya har en samlet kystlinje på 8 460 km, og kysten er svært oppstykket i sør og vest, der en finner de fleste av de {{formatnum:3579}} [[øy]]ene som ligger utenfor den koreanske kysten. Den sørlige og sørvestre kystlinje er kjent som [[Dadohae]] på koreansk. Kystlinja gir et godt klima som sikrer gode navigasjonsforhold, [[fiske]]ressurser og [[havbruk]]. Den vestvendte kysten har et svært høyt [[tidevann]]. Forskjellen på høy- og lavvann ved [[Incheon]] som ligger omtrent midt på vestkysten, er 9 meter og lavvannet avslører store lavvannsflater både vest og sør for halvøya.

Klimaet på halvøya varierer sterkt fra sør til nord. I sør er det relativt varmt og fuktig, mens en i nord har det kaldere og tørrere.

Undersøkelser viser at det finnes over {{formatnum:3000}} ulike plantearter halvøya, hvorav 500 bare har [[Endemisk art|lokal utbredelse]].