Redigerer Konvoi (avsnitt)

==Opprinnelsen til konvoier==
Ordet ''konvoi'' kommer fra det gamle franske ordet ''convoier'', som igjen stammer fra det [[latin]]ske ordet for «å gå sammen»; ''conviare''. Bruken av det franske ordet er først dokumentert som et verb i [[1375]]. Ordet brukt som substantiv i betydningen «lede eller eskortere for beskyttelse» er først dokumentert i [[1557]], mens den nåværende betydningen stammer fra rundt 1600. Handelsfartøyer seilte dog ofte sammen på utsatte strekninger – for eksempel begynte [[Hansaen|hanseatene]] (hanse: fra [[tysk]]: «samling av våpen») som et slags konvoiforbund for å beskytte hverandres last ved å seile samlet i grupper.

Konvoier er altså kjent fra så tidlig som på 1600-tallet. De ble der benyttet i et stort slag i [[Første anglo-nederlandske krig|den første engelsk-nederlandske krig]] hvor handelsfartøy ble eskortert av bevæpnede marinefartøy. Under [[Napoleonskrigene]] ble konvoier brukt i stor grad; for å avskrekke [[kaper]]skip og fiendtlige marinefartøy. Konvoiene kunne være på flere hundre skip og ble ofte eskortert, i tillegg hadde de enkelte handelsfartøy gjerne mindre skyts.

Skip som seilte alene kunne bordes og beseires en for en, men dersom man seilte mange sammen, kunne skip som ble angrepet få støtte fra de andre, eventuelt fra eskorterende krigsskip. Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] var imidlertid situasjonen en annen, da [[slagskip]]ene utgjorde en ny utfordring. Et slagskip hadde overlegen fart, kunne på flere [[nautisk mil|nautiske mils]] avstand lett senke en rekke handelsskip, og det var ikke nok slagskip til å eskortere alle konvoiene. Det var først og fremst britene og franskmennene som behøvde forsyninger fraktet over [[hav]]et, og de første krigsårene seilte handelsskipene alene på grunn av trusselen fra slagskip.