Redigerer Konventgrunnen (avsnitt)

== Geografi==
Konventgrunnen var fra Breiavatnet og oppover bakken mot [[Bergelandsgata]], og det som tidligere var [[Husmannsplass|husmannsplassen]] [[Bergeland]]. Den kan ha gått fra Hetlandsgata (ved Obstfelders plass) til Stiftelsesgata. [[Ola Aurenes]] mente i 1934 at også husmannsplassen [[Geilane]] og bygget til [[Joesefinestiftelsen]] (dagens [[Bymisjonen]]) i krysset [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] og Stiftelsesgata hørte til Konventgrunnen, men det er mer usikkert.<ref>Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger? [[Ætt og heim]], 2006.</ref>

Ved gravingen av det store kloakkrøret gjennom Kongsgata ved Breiavatnet i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet.  Så det er mulig at denne delen av Kongsgata ble anlagt av byens borgere på 1600-tallet. På 1700-tallet pliktet borgerne å vedlikeholde veien fra broa over [[Skolebekken]] til Steinkorset.  Knut Helle  skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en [[morenerygg]] som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så omleggingen må ha vært tidligere. Trolig gikk Breiavatnet tidligere helt inn til fjellskrenten på østsiden av Kongsgata.<ref>Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.</ref>