Redigerer Konveksjon (avsnitt)

==Fri og tvungen konveksjon==
Vi skiller mellom ''fri'' og ''tvungen'' varmekonveksjon

''Fri konveksjon'' er konveksjon der en væske kommer i bevegelse på grunn av tetthetsforskjeller (for eksempel at det oppstår temperaturforskjeller internt i væsken). Eksempel på dette er varmluft som stiger fra en ovn.

Et av de grunnleggende vilkårene for fri konveksjon er at den oppvarmede væsken får oppdrift og stiger, mens den kaldere væsken synker. Fri konveksjon skjer i en væske eller gass som utvider seg eller trekker seg sammen som følge av temperaturendringer når dette skjer i et akselerasjonsfelt som [[gravitasjon]]. Den lokale tetthetsendringen fører til at oppdriftskrefter skaper strømmer i væsken. Uten gravitasjon vil ikke fri konveksjon oppstå, fordi oppdriften ikke lenger blir gjeldende.

''Tvungen konveksjon'' skjer når en væske kommer i bevegelse som følge av en ekstern kraft (som en pumpe eller vifte). Når vi blåser på maten for å avkjøle den er det tvungen konveksjon.

===Konveksjon ved en overflate===
Den ''lokale varmefluksen'' i en væske som strømmer over en flate er uttrykt som

<math> q'' = h(T_s - T_\infty) \,</math>

der:
* <math>q''</math> – lokal varmefluks
* <math>h</math> – lokal konveksjonskoeffisient
* <math>T_s</math> – overflatetemperatur
* <math>T_\infty</math> – omkringliggende temperatur

Den totale varmeoverføringen <math>q</math> blir så regnet ut som integralet av <math>q''</math> over overflatearealet,

<math> q=\int_A q''\, dA </math>

Dette fører til en definisjon av en midtre konveksjonkoeffisient, <math>\overline{h}</math>, definert fra

<math> {q\over{A}}= \overline{h}(T_s - T_\infty)</math>
Her er A arealet av overflata.

:''Se også:'' [[Væskedynamikk]], [[Nusselttallet]], [[Grashoftallet]], og [[Varmeoverføringskoeffisient]].