Redigerer Kontrafaktisk historie (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Typiske eksempler på kontrafaktisk historie er spørsmålet om hva som ville skjedd dersom den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] ble drept i [[20. juli-attentatet]] i 1944, eller hvordan [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] ville utviklet seg dersom krysseren [[«Blücher»]] ikke ble senket den [[9. april]] [[1940]]. Hensikten med kontrafaktisk historie er å vurdere betydningen av den historiske hendelsen man endrer. 

Historikere er ofte forsiktige med å diskutere kontrafaktisk historie fordi det prinsipielt er umulig å vite hva som hadde skjedd om utviklingen hadde gått i en annen retning, derfor regnes kontrafaktiske resonnement heller til å være spekulasjoner enn vitenskap. Et kjent unntak er økonomihistorikeren [[Robert Fogel]] som i 1964 skrev en bok hvor han ved hjelp av økonomiske analyser forsøkte å anslå betydningen av 1800-tallets jernbaneutbygg for økonomien ved å sammenligne med en hypotetisk utvikling hvor kanaltransport hadde vært utbygd i stedet.<ref>Robert Fogel ''Railroads and American Economic Growth: Essays in Econometric History''</ref> For økonomer har kontrafaktisk historie visse likheter med bruk av [[scenario|scenarier]] som brukes i økonomiske analyser. 

Etter at den britiske historikeren [[Niall Ferguson]] i 1997 var redaktør for en samling essays med ''Virtual History'', ble det økt oppmerksomhet om sjangeren også fra faghistorikeres side. I kjølvannet av suksessen til ''Virtual history'' har den danske historikeren [[Rasmus Dahlberg]] og den norske historikeren [[Øystein Sørensen]] skrevet bøker i sjangeren. 

Iblant benytter skjønnlitterære forfattere seg av kontrafaktisk historie som et fortellergrep, spesielt for å skape mer originale bakgrunnshistorier for historiske romaner og krimhistorier. For eksempel skrev [[Robert Harris (forfatter)|Robert Harris]] krimromanen ''Fedreland'' (1964) med et handlingsforløp som stemmer overens med den faktiske historien frem til 1942, men legger til grunn kontrafaktiske data om tiden etter. Grunnpremisset i det kontrafaktiske scenarioet i boken er at [[Nazi Tyskland|Nazi-Tyskland]] seiret i [[andre verdenskrig]].<ref>Robert Harris [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010801043 Fedreland] 1992 ISBN 82-02-13920-1</ref>

{{Sitat|Historiens vokabular består ikke av hvis og dersom; historien gjengir det som er og har vært, ikke hva som ville ha skjedd og kunne ha vært.
|note=<ref group="note">History does not conjugate in conditionals, it speaks of what is and what was, not what would be and what would have been.</ref><ref>Evans 2014, s. 177</ref>|Den tyske forretningsmannen og politikeren [[Walther Rathenau]] om historie}}

I boken ''Altered Pasts'' gransker den britiske historikeren [[Richard J. Evans]] kontrafaktisk historie, og grensen mellom det og ren [[fiksjon]]. Hans oppfatning er at kontrafaktisk historie i høyden kan være nyttig over korte tidsspenn, men selv da anser han det som tvilsomt. Som eksempel viser han blant annet til at Adolf Hitler, som soldat i [[første verdenskrig]], godt kunne ha blitt drept. Selv om man forsøker å se på utviklingen videre - uten Hitler - så er det så mange mulige hendelser involvert, at lite, om noe i det hele tatt, av verdi kan komme ut av det.<ref>Evans 2014, s. 164–165, 174–177</ref>

Den britiske historikere [[Ian Kershaw]] stiller i boken ''Skjebnevalg'' opp bruken av hva som hadde skjedd om et alternativ ble valg. Han understreker at det ikke er kontrafaktisk historieskriving, men fremlegging av realistiske alternativer, innenfor en kort tidsperiode, for å belyse det valget som ble tatt.<ref>Kershaw 2009, s. 26–27</ref>