Redigerer Konstantinos Karamanlis (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Karamanlis ble født i [[det osmanske rike]], og ble gresk statsborger i 1913, etter [[Den andre balkankrig|andre balkankrig]]. Han studerte i Athen, der han tok eksamen som jurist, og ble deretter medlem av det konservative Folkepartiet.{{tr}} 

=== Politiker===
Han gikk inn i politikken i 1928.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/news/death-of-former-greek-president-1.145522|tittel=Death of former Greek president|besøksdato=2019-07-07|fornavn=Peter|etternavn=Murtagh|språk=en|verk=The Irish Times}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] tilsluttet han seg den greske eksilarmé i [[Egypt]].<ref name=":0" /> Etter den andre verdenskrig steg Karamanlis raskt i gradene innen gresk politikk. Han ble arbeidsminister i 1947.<ref name=":0" /> Han fikk beundring fra den amerikanske ambassaden for sin effektivitet innenfor Hellas sin infrastruktur og hvordan han administrerte amerikanske bistandsprogrammer.{{tr}} 

=== Statsminister===
Da [[Alexandros Papagos]] døde etter kort tids sykdom rådet USAs ambassadør i Hellas John Peurifoy kong [[Paul I av Hellas]] om at han skulle utnevne Karamanlis som ny statsminister.{{tr}} Kongen gjorde dette og Karamanlis fikk statsministerposten i 1955. Noe av det første han gjennomførte som statsminister var utvidelsen av full stemmerett for kvinner.{{tr}} Karamanlis vant de tre påfølgende valgene i 1956, 1958 og 1961. 

I 1959 annonserte han en femårsplan som varte fra 1960 til 1964 som skulle bedre den greske økonomien. Planen la vekt på forbedring av jordbruket og at den industrielle produksjonen skulle øke. Han foretok også tunge investeringer i infrastruktur og markedsføringen av turisme til Hellas.{{tr}} På den internasjonale fronten forlot Karamanlis regjeringens forrige strategiske mål for ''[[enosis]]'' (samlingen av Hellas og [[Kypros]]) i favør av uavhengighet for Kypros. I 1958 var hans regjering engasjert i forhandlinger med [[Storbritannia]] og [[Tyrkia]] som kulminerte i Zürich-avtalen som la grunnlag for en avtale om uavhengighet for Kypros. I 1959 ble planen ratifisert i [[London]] av [[Makarios III]].{{tr}}

Under [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|militærdiktaturet]] (1967-1974) bodde han i eksil i [[Paris]].<ref name=":0" /> 

=== President===
Karamanlis ble valgt til president i 1980 av den greske nasjonalforsamlingen, og i 1981 ledet han Hellas formelle inntreden i Det europeiske økonomiske fellesskap ([[EU]]), som EUs tiende medlem. Han var president frem til 1985 da han gikk av og ble etterfulgt av [[Christos Sartzetakis]]. 

I 1990 ble han gjenvalgt som president av det konservative parlamentariske flertallet (under den konservative regjeringen til statsminister [[Konstantinos Mitsotakis]]) og tjente som president frem til 1995, da han ble etterfulgt av [[Konstantinos Stefanopoulos]]. 

Karamanlis gikk av som president i 1995 i en alder av 88 år. Da hadde han vunnet fem parlamentsvalg, tilbrakt 14 år som statsminister og ti år som president. Og han hadde totalt vært aktiv i politikken i mer enn seksti år.

Han døde av [[hjerteinfarkt]] på et sykehus i Athen etter en kort periode med sykdom i 1998 i en alder av 91 år.<ref name=":0" />