Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

== Kilder ==
[[Fil:Costantino nord-limes png.PNG|thumb|300px|Den romerske verden på Konstantins tid.]]
Konstantin var en hersker av betydelig historisk betydning, og han har alltid vært en kontroversiell figur.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 272.</ref> Svingningene i Konstantins omdømme har reflektert naturen til de antikke kildene om hans styre. Disse er rikelige og detaljerte,<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 14; Cameron, 90–91; Lenski, «Introduction» (CC), 2–3.</ref> men har blitt sterkt påvirket av den offisielle [[propaganda]]en i perioden,<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 23–25; Cameron, 90–91; Southern, 169</ref> og er ofte ensidige.<ref>Cameron, 90; Southern, 169.</ref> Det er ikke bevarte historier eller biografier som omhandler Konstantins liv og styre.<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 14; Corcoran, ''Empire of the Tetrarchs'', 1; Lenski, «Introduction» (CC), 2–3.</ref> Den næreste erstatningen er [[Eusebius av Cæsarea]]s ''Vita Constantini'', et verk som er en blanding av lovprisning og [[hagiografi]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 265–268.</ref> Skrevet mellom 335 og ca 339,<ref>Drake, «What Eusebius Knew», 21.</ref> ''Vita'' opphøyer og lovpriser Konstantins moral og religiøse dyder.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.11; Odahl, 3.</ref> ''Vita'' skapte et omstridt positivt bilde av Konstantin,<ref>Lenski, «Introduction» (CC), 5; Storch, 145–155.</ref> og moderne historikere har jevnlig utfordret dens troverdighet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 265–71; Cameron, 90–92; Cameron & Hall, 4–6; Elliott, «Eusebian Frauds in the ''Vita Constantini''», 162–171.</ref> Den fyldigste beskrivelse av Konstantins sekulære liv er den anonyme ''Origo Constantini''.<ref>Lieu & Montserrat, 39; Odahl, 3.</ref> Det er et verk av usikker dato,<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 26; Lieu & Montserrat, 40; Odahl, 3.</ref> og fokuserer på militære og politiske hendelser og overseer kulturelle og religiøse emner.<ref>Lieu & Montserrat, 40; Odahl, 3.</ref>

[[Lactantius]]' ''De Mortibus Persecutorum'', en politisk kristen pamflett om styrene til Diocletian og [[tetrarkiet]] har gitt verdifull informasjon, men er samtidig tendensiøse detaljer om Konstantins forgjengere og hans tidlige liv.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 12–14; Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 24; Mackay, 207; Odahl, 9–10.</ref> De [[Ekklesiologi|eklektiske]] fortellingene til [[Sokrates Scholastikos|Sokrates]], [[Sozomenos]], og [[Theodoret av Kyros]] beskriver kirkelige strider av Konstantins senere styre.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 225; Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 28–29; Odahl, 4–6.</ref> Skrevet i løpet av styret til keiser [[Theodosius II]] (408–450), et århundre etter Konstantins liv, har disse kirkelige historikerne fordunklet hendelsene og teologiene i den konstantinske perioden gjennom feilaktig adressering, fordreining, feilaktig framstilling og bevisst utydelighet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 225; Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 26–29; Odahl, 5–6.</ref> Samtidige skrifter av den ortodokse kristne [[Athanasius av Alexandria]] og kirkehistorien til den [[Arianisme|arianske]] [[Filostorgius]] har blitt bevart, men deres ensidighet og partiske syn er ikke mindre.<ref>Odahl, 6, 10.</ref>

[[Epitom]]ene til [[Aurelius Victor]] ''(De Caesaribus)'', [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] ''(Breviarium)'', [[Festus (historiker)|Festus]] ''(Breviarium)'', og den anonyme forfatteren av ''[[Epitome de Cæsaribus]]'' tilbyr komprimert sekulære politiske og militære historie fra perioden. Til tross for at de ikke er kristne, tegner epitomene et positivt bilde av Konstantin, men utelater referanser til Konstantins religiøse politikk.<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 27–28; Lieu & Montserrat, 2–6; Odahl, 6–7; Warmington, 166–167.</ref> ''[[Panegyrici Latini]]'', en samling av panegyriske tekster fra sent på 300- og tidlig på 400-tallet, men gir verdigfull informasjon om politikken og ideologien av perioden under tetrarkiet og Konstantins tidlige liv.<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 24; Odahl, 8.</ref> Samtidig arkitektur, slikt som [[Konstantinbuen]] i Roma og palasser i [[Gamzigrad]] i [[Serbia]] og [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] i Spania,<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 20–21; Johnson, «Architecture of Empire» (CC), 288–291; Odahl, 11–12.</ref> [[epigrafi]]ske levninger, og myntene fra tiden utfyller de skriftlige kildene.<ref>Bleckmann, «Sources for the History of Constantine» (CC), 17–21; Odahl, 11–14.</ref>