Redigerer Konstantin XI Palaiologos (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Konstantin var den åttende av ti sønner. Faren var keiser [[Manuel II Palaiologos]]' og moren Helena Dragaš. Han vokste opp med dem i Konstantinopel. 

===Regent, despot===
Fra 1437 til 1439 var han regent i Konstantinopel for sin fraværende bror, keiser [[Johannes VIII Palaiologos]]. Før han selv ble keiser var han [[despot (tittel)|despot]] i den bysantinske provins [[Despotatet Morea|Morea]] på halvøya [[Peloponnes]], der han ryddet av veien de siste rester av frankisk fremmedstyre. 

===Keiser===
Etter brorens død ble han keiser i 1448, og kronet allerede i despotatshovedstaden [[Mystras|Mistra]], for å komme eventuelle innsigelser i forkjøpet. Men uansett var rikets undergang på dette tidspunkt så godt som beseglet. 

De [[Det osmanske rike|osmanske]] tyrkere under [[sultan]] [[Mehmed II]] hadde allerede inntatt nesten hele [[Lilleasia]]. Bare et lite område rundt [[Konstantinopel]] og en smal landstripe langs den østlige svartehavskysten var det som gjenstod av Det bysantinske rike. Sultanen tilbød keiseren herredømmet over [[Morea]], noe han avviste. 

I 1452 begynte den osmanske hær med forberedelsene til en beleiring av Konstantinopel. Den begynte den 2. april 1453. Den 29. mai 1453 forberedte keiseren seg på det avgjørende slag, sammen med sine østromerske soldater og fem hundre soldater fra [[republikken Genova]] som var kommet som forsterkning på skip og var blitt begeistret mottatt av bysantinerne.

De bad en siste gang i kirken [[Hagia Sophia]], og så angrep osmanene. Det var en hard kamp med stort mannefall, men osmanene hadde [[minør]]er og en kanon av meget stort [[kaliber]] (75 cm), som bare kort tid forut vart blitt oppfunnet av en ungarsk kanonstøper. Ifølge enkelte var kanonen ikke av avgjørende betydning, på grunn av de få kulene man hadde og problemene med en alt for voldsom rekyl. 

En liten sideport (''Kerkaporta'' ved [[Blachernae]]), som ikke var skikkelig sperret og muligens var blitt blokkert ved kanonbeskytningen, vat blitt oversett av forsvarerne, og dermed fikk angriperne innpass. Keiser Konstantin XI ble sett heroisk kjempende ved hovedstadens porter; hans lik ble imidlertid ikke funnet etterpå. En rekke myter og legender vokste frem, som den at erobreren Mehmed II lot hver falne kropp vaske og undersøke, til man til slutt angivelig fant keiseren (han hadde avlagt alle sine identifiserende klær og kjennemerker, unntatt purputskoene, som han glemte). Hva som så skal ha skjedd med ham er uklart.

Konstantins død og erobringen av Konstantinopel betød at Det bysantinske rike og det siste kristne bolverk mot osmanene var falt. Ved [[Svartehavet]] i Lilleasia eksisterte nok fortsatt det lille [[keiserriket Trapezunt]], som var kristent og bysantinsk preget. Men i 1461 ble også dette erobret av osmanene, og det avsluttet helt det kristne herredømme i Lilleasia.