Redigerer Konstantin VII (avsnitt)

== En omstridt tronarving ==
Konstantin VIIs kallenavn, Porphyrogennetos («den lillafødte») kommer av «Det lilla rommet» i keiserpalasset, som var dekorert med [[rombeporfyr]], hvor barn av herskeren vanligvis ble født. Konstantin ble også født i dette rommet, selv om hans mor Zoë ikke var gift med Leo på det tidspunktet. Tilnavnet Porphyrogennetos er et tilnavn som tildeles alle ektefødte barn av en regjerende keiser som blir født i (det lilla) porfyr-rommet i keiserpalasset i Konstantinopel.

Konstantins rett til dette navnet var mildt sagt omstridt. Hans far Leo hadde vært gift tre ganger tidligere, med henholdsvis Theofano (død 10. november 897), deretter med Zoë Zautzina (død 899), så med Eudokia Baiana (død 901). Leo var stadig like oppsatt på å skaffe seg en mannlig arving, men kirken hadde under sterk tvil godkjent hans tredje ekteskap og ville under ingen omstendighet godkjenne noe fjerde. Leo tok derfor [[Zoë Karbonopsina]], datter av admiral Himerios, til elskerinne. Hun fødte ham omsider en sønn, Konstantin, i september 905. Den keiservennlige patriarken Antonius Kauleas kunne ikke godkjenne noe ekteskap, men man kom til en diplomatisk løsning som innebar at Zoë måtte forlate palasset, deretter kunne patriarken døpe barnet. Konstantin ble døpt i [[Hagia Sofia]] på [[helligtrekongersdag]], den 6. januar 906.

Etter bare tre dager var Zoë tilbake i palasset. Leo ordnet da med en enkel vielse med en lokal sogneprest i palassets privatkapell. Vielsen ble først offentliggjort etterpå, da Leo utropte Zoë til keiserinne. Kirkens menn ble rasende og nektet å godkjenne vielsen. Det ble blant annet henvist til borgerloven som Leo selv hadde undertegnet med formuleringen: ''Hvis noen skulle våge å inngå et fjerde ekteskap, som ikke er noe ekteskap, skal ikke bare avkommet der være illegitimt, men det skal straffes slik det er foreskrevet for dem som er besudlet av horlevnetets skitt, og det er selvsagt av de personene som har inngått dette, skal skilles fra hverandre.'' Striden mellom Leo og patriark [[Nikolas I Mystikos]], som var blitt patriark etter Antonius’ død i 901, fortsatte i et og et halvt år. Keiser Leo klarte da å få Nikolas arrestert for konspirasjon og han måtte abdisere. Ekteskapet ble omsider godkjent og Konstantins arverett ble stadfestet. I Østromerrikets arverett hadde sønner født i ekteskap med en regjerende keiser forrett også foran eldre sønner som ikke var født i det lilla rommet<ref>John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S (1997), s. 189-191</ref>.