Redigerer Konstantin IV (avsnitt)

==Keiser==
Konstantin IV ble innsatt som medkeiser i 654 sammen med sin far og etterfulgte faren da denne ble myrdet i 668. Hans mor var Fausta, datter av den bysantinske general Valentius som var av armensk avstamning. Konstantin var gift med Anastasia og hadde sønnen Justinian (f. 667) og Heraclius (f. 683). Konstantin døde av dysenteri i 685.

I [[674]] sendte araberne ut en flåte og beleiret [[Konstantinopel]] samtidig som [[slavere]] angrep [[Thessaloniki]]. Beleiringen varte helt til [[678]] da den bysantinske flåte kunne beseire den arabiske i [[slaget ved Syllaeum]], en av de første ganger det den nyoppfunne [[gresk ild|greske ild]] ble benyttet i kamp. Den arabiske flåte ble trukket tilbake samtidig som arabernes innfall i [[Lilleasia]] ble stanset.

I [[680]] sammenkalte Konstantin [[det sjette økumeniske konsil]] (også kalt [[det tredje konsil i Konstantinopel]]) som på nytt bekreftet [[konsilet i Chalcedon]]s læresetninger, som løste den kontrovers som var blitt utløst av [[monoteletisme]]n. Denne læres tilhengere var blitt marginalisert etter at [[kalifat]]et hadde erobret deres territorier.

Senere samme år led Konstantin et alvorlig nederlag mot [[bulgarerne]] ved [[Donau]] og ble året etter tviunget til å anerkjenne [[Keiserdømmet Bulgaria|det bulgarske keiserdømme]].

Konstantin lot lemleste sine brødre tillike medkeisere Herkleios og Tiberius i [[684]]. 

Da Konstantin IV døde av [[dysenteri]] i [[685]] ble han etterfulgt av sin sønn [[Justinian II]].