Redigerer Konsentrasjonsleir (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Buchenwald Slave Laborers Liberation.jpg|miniatyr|[[Slave]]arbeidere i konsentrasjonsleiren Buchenwald i [[Tyskland]] ved frigjøringen i april [[1945]].]]

Konsentrasjonsleirer benytter moderne teknologi som piggtråd og jernbanetransport, for å samle et stort antall sivile på avgrensede områder. Hensikten er å ha de under kontroll, adskilt fra menn som f.eks kjemper i et opprør. Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på [[Cuba]] i 1890-årene.<ref name=":0">Davies, 2008, s. 341</ref> Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under [[boerkrigen]] i [[Sør-Afrika]]. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes [[geriljakrig]] ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og fikk sterk kritikk internasjonalt.<ref>Becker, 257–260, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

[[Det tyske keiserrike]] tok i bruk konsentrasjonsleirer i [[Tysk Sydvest-Afrika]] i 1905.<ref name=":0" /> I det tyvende århundre ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av [[Sovjetunionen]], som med sitt nettverk av [[GULag]]-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var også forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] opprettet. De tyske nazistene dro i 1930-årene nytte av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort med konsentrasjonsleirsystemet der.<ref>Davies, 2008, s. 341–352</ref>

I perioden 1933–1945 opprettet Tyskland 22 leirer med betegnelsen «Konzentrationslager». Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoeer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11]  {{Wayback|url=http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting |date=20140320125419 }}</ref>

I både de sovjetiske og tyske leirene døde flere millioner mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med de sovjetiske eller tyske leirene, selv om begrepet konsentrasjonsleir strengt tatt kun betyr en leir hvor sivile interneres. Konsentrasjonsleir er ikke det samme som [[tilintetgjørelsesleir]], der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I [[Nord-Korea]] drives seks konsentrasjonsleirer under navnet [[Kwalliso]], trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nytimes.com/2011/05/05/world/asia/05korea.html
 |tittel=North Korean Prison Camps Massive and Growing
 |besøksdato= 5. mai 2011
 |utgivelsesdato= 4. mai 2011
 |utgiver=[[The New York Times]]
}}</ref> Mange av disse er familiene til de som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/12/10/AR2008121003855.html
 |tittel=Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp
 |besøksdato= 23. august 2010
 |utgivelsesdato= 11. desember 2008
 |utgiver=[[The Washington Post]]
}}</ref>