Redigerer Konrad Sundlo (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Da [[Operasjon Weserübung|det tyske overfallet på Norge]] kom 9. april 1940 var Sundlo [[oberst]] og sjef for de norske styrkene i [[Narvik]]. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1933 og var fylkesfører for NS i [[Nordland]] og [[Troms]] samtidig som han var regimentsjef i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte [[Adolf Hitler]] i [[Berlin]] høsten 1939 skal han ha vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik ville bli løst ved fredelige midler. [[Kriegsmarine|Marinesjefen]] [[Erich Raeder]] hadde presset på for å få baser i Norge og skal i et direktiv til den tyske marinen av 6. mars 1940 ha forsikret at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det var senere ikke mulig å bevise at Sundlo hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det.

Etter [[Slaget om Narvik|overgivelsen av Narvik]] 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general [[Carl Gustav Fleischer]]. Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten under rettsoppgjøret etter krigen ble han i [[Høyesterett]] frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikt i forbindelse med sine handlinger 9. april 1940», men ble dømt for andre forhold under den tyske okkupasjonen.

Sundlo var Rikshirdsjef en kort periode i 1940 fram til 12. november, da han ble frabeordret etter en hirdens aksjon mot lærerne og elever på [[Oslo handelsgymnasium]]<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1948 | tittel = Dagbladet| dato = 01.10.1948 | utgivelsessted = Norge;Oslo;Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19481001_79_229_1 | side = 2 }}</ref>. I 1943–1944 var han NS-utnevnt fylkesmann i [[Oslo]] og [[Akershus]] og til slutt i [[Sogn og Fjordane]] fram til frigjøringen.