Redigerer Konnerudgruvene (avsnitt)

==Historie==
[[Gruvedrift]]en ved Konnerudverket ble satt i gang i 1731 av brødrene Ulrich Friderich og Johan Friderich Cicignon, barnebarn av [[Johan Caspar de Cicignon]]. I 1736 overtok grev [[Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] rettighetene til området, og han bygde malmknuseri, smelteovn og vaskeri på stedet. I 1738 døde greven, og hans sønn, grev [[Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (178-1776) tok over. I 1748 forsøkte den nye greven å selge gruvene til [[Frederik V av Danmark og Norge|Kong Fredrik den 5.]], men forsøket var mislykket. Gruvedriften opphørte i 1770. Grev Frederik Christian Otto døde i 1776, og sønnen, grev [[Frederik Anton Wedel-Jarlsberg (1748–1811)|Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg]] (1748-1811) overtok farens eiendommer, også verket på Konnerud. Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier. I 1777 blei verkets eiendommer solgt på en stor auksjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Konnerudverket. Bergverket i Drammen|etternavn=Bjørløw-Larsen|fornavn=Erik|utgiver=Brakar|år=2002|isbn=8291263108|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=41-43|kapittel=Det grevelige Jarlsbergske bergverk|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Jarlsberg|etternavn=Kavli|fornavn=Guttorm|utgiver=Universitetsforlaget|år=1982|isbn=8200063240|utgivelsessted=Oslo|side=161|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Christen Hichmann kjøpte vassdrag og verkets dammer og en forholdsvis stor jordeiendom i tilknytning til vassdraget. Han anla en del industri ved vassdraget. Hichmann oppgav i 1780 at han hadde 376 arbeidere ansatt ved virksomheten.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Skogerboken|etternavn=Rustad|fornavn=Anton B.|utgiver=|år=1931|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=559|kapittel=|sitat=}}</ref> Indiustrivirksomheten var ikke lønnsom, og Hichmann opparbeidet stor gjeld. Han døde i 1789. Etter det var det til dels stillstand og til dels noe mindre industrivirksomhet på Konnerud,

i 1851 ble gruvedriften gjenopptatt etter 80 års stillstand. Denne gangen var det et engelsk selskap, Pinto Perez & Co som startet opp. Gruveeventyret ble imidlertid svært kortvarig og driften opphørte allerede i 1852.<ref>{{Kilde bok|tittel=Konnerudverket. Bergverket i Dram,men|etternavn=Bjørløw-Larsen|fornavn=Erik|utgiver=Brakar|år=2002|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=127-128|kapittel=Pinto Perez & Co. 1851-1852|sitat=}}</ref> I 1866 ble så driften tatt opp igjen av det engelske selskapet Dillwyn & Co.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skogerboken|etternavn=Rustad|fornavn=Anton B.|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=562|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Driften opphørte i 1875.<ref>{{Kilde bok|tittel=Konnerudverket. Bedrgverket i Drammen.|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=133|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I denne perioden var tallet på arbeidere i gjennomsnitt 80.<ref name=":0" />

I 1905 ble gruvene leid av et belgisk firma som opprettet et aksjeselskap, "Mines de Jarlsberg". Anlegg og drift medførte store tap, og verket ble på nytt nedlagt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skogerboken|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1931|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=563-564|kapittel=|sitat=}}</ref>  I 1940 og 1941 ble det utført undersøkelser av de gamle gruvefeltene. Gjenopptagelse av driften fant ikke sted, og i 1942 ble planene om å gjenoppta driften oppgitt,<ref>{{Kilde bok|tittel=Konnerudverket|etternavn=|fornavn=|utgiver=Brakar|år=2002|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=167-168|kapittel=Avslutning|sitat=}}</ref>  Gruvene lå deretter urørt fram til 1991, da Stiftelsen Konnerudverket startet gjenoppbygging av anlegget for å skape "et  aktivt museum i og utenfor gruvehullene i Konnerudkollen".<ref>{{Kilde bok|tittel=Konnerudverket|etternavn=Bjørløw-Larsen|fornavn=Eriuk|utgiver=Brakar|år=2002|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=170|sider=|kapittel=Ole Kristian Mortensen: Historiens bevarere, 170-171|sitat=}}</ref>