Redigerer Kongsvold Fjeldstue (avsnitt)

==Historikk== 
Ferdselen mellom Trøndelag og Østlandet har i århundrer gått over [[Dovrefjell]]. [[Nidaros]] sin betydning som kongssete var lenge det viktigste grunnlaget for reiser over fjellet.
Etter kristningen av Norge begynte pilegrimene å søke mot Olav den helliges grav og Olavskilden. Denne ferdselen varte helt frem til [[reformasjonen]] i [[1536]]. I mange hundre år foregikk all ferdsel over fjellet til fots eller på hesteryggen gjennom tunet på Kongsvold. Fjellstuene bød på mat og husly for alle slags farende folk.

Alt på 1100-tallet ble det etablert [[sælehus]], den tids selvbetjeningshytte på fjellovergangene for å gjøre turen over fjellet tryggere for veifarende. Senere kom fjellstuene.
Kongsvold fjeldstue fikk offisiell status som statlig fjellstue i [[1670]]. Opprinnelig het fjellstua ''Holet'' og lå to km lenger nord i [[Drivdalen]], der [[Vårstigen]] starter. I [[1701]] gikk det et ras som tok med seg et halvt hus. Da ble det bestemt å flytte Kongsvold til dagens plassering. Der ble Kongsvold bygd opp igjen. Navnet Kongsvold fikk fjellstuen i [[1704]], bestemt av Kong Fredrik IV.  I [[1712]] startet byggingen av det nye Kongsvold, men under [[den store nordiske krig]] i [[1718]] ble Kongsvold og de andre fjellstuene på Dovrefjell ([[Drivstua Fjeldstue|Drivstua]], [[Hjerkinn fjellstue|Hjerkinn ]] og [[Fokstua]]) brent. I all hast gjorde de norske soldatene tiltak for å forhindre at [[Karolinerne]] skulle finne mat og beskyttelse på fremrykking over fjellet sørover. Det stanset svenskene, og den svenske fortroppen snudde bare 10 km nord for Kongsvold Fjeldstue. Gjenreisningen av fjellstuen der den nå ligger startet i 1720.  

Alle [[Statens Fjellstuer]] i Sør-Norge ble etterhvert overdratt til private. Kongsvold ble testamentarisk tilbakeført til statlig eierskap på 1970-tallet av den siste private eieren, [[Per Holaker]].