Redigerer Kongsgård (Stavanger) (avsnitt)

== Før bispegården ==
Pollenanalyser i Breiavatnet og funn i Haakon VIIs gate tyder på gårdsdrift fra før vikingtiden, og i hele vikingtiden. Pollenanalyser av sedimenter i Breiavatnet viser at skogen ble ryddet, og det var en overgang fra februk til åkerdrift i hundreårene etter vår tidsregning.  Etter en midlertidig nedgang omkring år 700 til 800, fikk åkerbruket igjen en kraftig vekst med dyrking av bygg og havre.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, [[Ætt og heim]], 2020 med henvisning til Simonsen Asbjørn: Breiavatnet og Stavangers eldste historie, [[Stavanger Museum]]s årbok, 1971. .</ref> 
  
Utenfor hovedporten til Kongsgård er det en hardpakket overflate av småstein og grus. Den er fra en gang mellom år 350 og 650. Det kan ha vært golvet i en bygning eller en uteplass.  I det samme området var det også andre funn, men som er noe yngre.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim, 2020 med henvisning til Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016.</ref>

[[Odmund Møllerop]] mente i 1962 at [[Erling Skjalgsson]] hadde en bygård i Stavanger.<ref>Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», Stavanger Aftenblad, 20. juni 1962.</ref> [[Jan Hendrich Lexow]] mente i 1992 også at Erling Skjalgsson bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.<ref>Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», Stavanger Aftenblad, 11. mai 1992</ref><ref>Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 29. april 1992.</ref><ref>Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 17. februar 1998.</ref> Det er ikke allmenn tilslutning til disse synspunktene; se artikkelen om Erlings Skjalgsson.

I 1233<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=51&s=n&str= DN I nummer 51] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=630&s=n&str= RN I nummer 628]</ref> skrev kong [[Håkon Håkonsson]] et nytt privilegiebrev til biskopen i Stavanger. Det ble vist til gaven kong Magnus (som de fleste antar viser til [[Magnus Erlingson]], men som også kan være Magnus Berrføtt) i sin tid ga til biskopen, nemlig hele «bøen selve Stavanger». Ordet «bø» i denne sammenhengen kan tolkes både som by og gård. Det kan være at biskopen fikk Kongsgård av kong Magnus, at gården (Kongsgård) opprinnelig het Stavanger, og at den var opphavet til det senere navnet på byen. Men dokumentet kan tolkes på forskjellige måter. I 1607 ble det opplyst at det hadde vært Kongsgården der før. Det kan være bygd på sagn, så hvor mye vi kan legge i utsagnet er usikkert.

[[Jan Hendrich Lexow]]<ref>Lexow, 1960, side 33-35.</ref> argumenterte i 1960 for at Kongsgård opprinnelig hadde vært en kongsgård fram til bybrannen i 1272, og at biskopen hadde [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] som sitt bosted. Han argumenterer med at da kong [[Magnus Lagabøte]] bodde i Stavanger i 1260-1261 og 1263 har han trolig bodd på Kongsgård. Videre at bygningen har mange likheter med bygningene på Utstein før det ble et [[Utstein kloster|kloster]], og som Magnus Lagabøte var byggherre for.

[[Knut Helle]]<ref>Helle, 1975, side 91-93.</ref> mente i 1975 at det ikke var tilstrekkelige argumenter for at det hadde vært kongsgård tidligere.

[[Eldbjørg Haug]]<ref>Haug, 2005, side 117 og 127.</ref> mente i 2005 at Stavanger (Kongsgård) var et kongelig administrasjonssenter omkring år 1100. Stavanger (Kongsgård) var en hovedgård med et underliggende godskompleks. Denne ble gitt til biskopen av kong [[Magnus Berrføtt]].