Redigerer Kongevåpen (avsnitt)

==Det norske kongevåpenet==
===Før 1905===
I tidligere tider var det ikke et skille mellom konge- og riksvåpen i Norge. Det norske riksvåpenet ble på [[1200-tallet]] brukt av kongene og var ætte-, konge- og riksvåpen, uten skille mellom konge og stat. På [[1300-tallet]] ble våpenet kombinert med andre ætters våpen, da [[sverreætten]]s [[mannslinje]] døde ut. I unionstiden med [[Danmark]] var riks- og kongevåpenet [[kvadrert|firedelt]] ved et [[dannebrog]]skors med [[Danmarks riksvåpen|Danmarks våpen]] i første [[felt (heraldikk)|felt]] og Norges i det andre, deretter de øvrige riksdelene, og kongeslektens våpen i et [[hjerteskjold]].

Etter [[Kielfreden]] i [[1814]] tok kongen av [[Sverige]] det norske riksvåpen inn i sitt svenske konge- og riksvåpen, slik at skjoldet ble tredelt med Sveriges tre kroner øverst, Norges løve i [[heraldisk høyre]] felt og Sveriges [[folkungaætten|folkunge]]løve i venstre felt. Dette våpenet ble også brukt som [[unionsvåpen]] og kongevåpen for de første felles norske og svenske konger etter at [[unionen mellom Sverige og Norge]] ble inngått. At våpenet tydelig signaliserte svensk overhøyhet og dessuten ble brukt som riksvåpen i Sverige, vakte misnøye i Norge. Det norske ønsket om [[symbol]]er som markerte likestilling mellom statene, ble imøtekommet av kong [[Oscar I]]. I [[1844]] ble det innført et unions- og kongevåpen med landenes riksvåpen sidestilt i et [[kløvd]] skjold, Sveriges på heraldisk høyre side, Norges til venstre, og slekten [[Bernadotte]]s våpen i hjerteskjoldet. Over skjoldet sto ''to'' kongekroner for å vise at kongen regjerte over en union bestående av to selvstendige kongeriker. Dette våpenet ble brukt av kongefamilien og for unionelle saker gjennom resten av unionstiden til [[1905]].

===Etter 1905===
[[Fil:Kongevåpen 1905.jpg|thumb|Det norske kongevåpenet fra 1905 som utformet av [[Eilif Peterssen]]]] 
Det nåværende norske kongevåpenet ble fastsatt ved [[kgl.res.]] av [[30. desember]] [[1905]], der det står at kongevåpenet består av «[[Norges riksvåpen|Rigsvaabenets]] Skjold paa den kongelige [[våpenkappe|hermelinskaabe]], der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af [[St. Olavs Orden|St. Olafsordenens]] Kjede. Kaaben og Kronens Hætte er [[purpur]]farvet.»

Dette våpenet står i det såkalte ''[[riksbanner]]et'' som ble laget til [[kroning]]en i [[1906]], på kongelige [[sarkofag]]er på [[Akershus festning]], på noen [[medalje]]r o.l. samt på [[Meny (servering)|menyer]] og trykksaker brukt av kongefamilien. Det står også på våpenplaten til [[Olav V|kong Olav]] som ridder av den svenske [[Serafimerordenen]], mens [[Harald V|kong Haralds]] og [[dronning Sonja]]s to serafimerskjold bare har det norske riksvåpenets skjold med en kongelig bøylekrone på øvre skjoldkant, uten noen oppstigende løve bak kronens globe med kors.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 389, 509 og 535</ref>

Kong Olav brukte også et annet, personlig våpen der riksvåpenet står i skjoldet, på øvre skjoldkant er det en [[hjelm]] og på hjelmen er det [[hjelmtegn]] med en [[oppvoksende]] [[Den norske løve|norsk løve]] med øks. I motsetning til i mange andre [[monarki]]er, blant annet [[Danmark]] og Sverige, inneholder det norske kongevåpenet ingen farger og figurer fra kongeslektens, ([[Huset Oldenburg|Oldenborg]]s), våpen med to [[gull]]bjelker på rød bunn.

I senere år er det norske kongevåpen blitt tegnet litt om, blant annet med en ny stilisering av [[kongekrone]]n. Det heraldiske innholdet er det samme som før: riksvåpenets skjold, omgitt av [[St. Olavs Orden|St. Olavsordenen]]s [[ordenskjede]], inne i en [[Hermelin (pels)|hermelin]]sforet,  [[purpur]]farget [[våpenkappe]] som øverst har en kongekrone med bøyler.