Redigerer Kongeriket Soissons (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:628px-Western and Eastern Roman Empires 476AD(3).PNG|thumb|Kongeriket til Syagrius (nordvest) innenfor [[Vestromerriket]] (blå). Markert i rødt, [[Østromerriket]].]]
Besittelsen eller kongeriket Soissons har sin opprinnelse i styret til den vestromerske keiser Majorianus (457–461) da denne utnevnte Aegidius til ''magister militum'' av de galliske provinsene. De gjenværende romerske områdene i Gallia i nordvest var forbundet med de romerske besittelsene i Auvergne, Provence og Languedoc, som igjen var knyttet til Italia. Under Majorianus’ styre ble denne korridoren underlagt og annektert av germanske stammer som okkuperte Gallia. De avskar effektivt Aegidius og hans romerske borgere fra resten av Vestromerriket.<ref name="MacGeorge">MacGeorge, Penny (2002): [https://books.google.com/books?id=7iNqpYo9Qd0C&pg=PA111&dq=kingdom+of+Soissons+Syagrius ''Late Roman Warlords''], ISBN 978-0-19-925244-2.</ref> Majorianus og Aegidius hadde gjenvunnet romersk posisjon i det meste av Gallia, men med Majorianus’ død i 461 ble den romerske posisjonen i sentrale og sørlige Gallia forvitret. Disse provinsene ble underlagt av vestgoterne og burgunderne i årene 462-477, og etterlot de gjenværende romerske områdene i Gallia isolert.

Aegidius allierte seg med [[alanerne]] og med [[Kilderik I]], konge av [[saliske frankere]] i [[Tournai]], og hjalp dem til å beseire vestgoterne ved [[Orléans]] i 463. I henhold til Gregorius av Tours, styrte Aegidius selv frankerne under tiden da Kilderik var forvist, men han kom senere tilbake fra forvisningen. Det er mulig at ''gemitus Britannorum'', «britonernes gråt»,<ref>Fullstendig ordlyd, ''Agitio ter consuli gemitus Britannorum'', betegnelsen av den siste appell som britonerne sendte til romersk militære om hjelp mot [[Piktere|piktiske]] og skotske angrep. Appellen er første gang omtalt av [[Gildas]] i hans ''De Excidio et Conquestu Britanniæ''</ref> som refererte [[Romersk-britonsk kultur|romersk-britonere]]s bønn om hjelp mot nordlige invasjoner etter at det romerske militæret hadde forlatt [[romersk Britannia]], faktisk var adressert til Aegidius. Romerne kunne uansett ikke hjelpe og folket i Britannia var etterlatt til å klare seg selv.<ref>Alcock, Leslie (1971): ''Arthur's Britain'', nyutgivelse av Penguin 2002, s. 107. Sitat: «Agitius is most reasonably identified with Aegidius... but Aegidius was never a consul.»</ref>

Aegidius fortsatte å styre sitt område fram til han døde ved Somme i 464, enten ved forgiftning eller ved vold. Han kan ha blitt myrdet på ordre av en av Kilderiks fiender. Hans ''comes'' Paulus av [[Angers]] ble myrdet ikke lenge etterpå, muligens i samme kampanje. Ved det tidspunkt tok Aegidius’ sønn Syagrius hans plass som hersker. Syagrius styrte ved å benytte tittelen ''dux'', en provinsiell militær kommandant, men de omliggende germanske stammene refererte til ham som «konge av romerne», derav et av tilnavnene for hans [[Enklave og eksklave|enklave]].<ref name="Bussey_52">Bussey, George Muir; Gaspey, Thomas; & Burette, Théodose (1850): [https://books.google.no/books?id=Z4gGAAAAQAAJ&pg=PA52&dq=Domain+of+Soissons+Syagrius&redir_esc=y#v=onepage&q=Domain%20of%20Soissons%20Syagrius&f=false ''A History of France and of the French People'']. W.S. Orr and Company, s. 52</ref> I 476, under styret til Syagrius, aksepterte ikke kongeriket Soissons det nye styret til [[Odoaker]], som hadde avsatt den siste vestromerske keiseren tidligere dette året. Mens både Syagrius og Odoaker sendte budbringere til [[Østromerriket]] i [[Konstantinopel]], valgte den østromerske keiser [[Zenon]] å tilby legitimitet til Odoaker, og overså Syagrius. Kongeriket Soissons aksepterte ikke Odoaker og kuttet alle bånd til Italia, og hadde heller ingen andre nedtegnet kontakter med Østromerriket. Selv etter 476 fortsatte Syagrius å opprettholde at han kun styrte en romersk provins. Besittelsen Soissons var i all praktisk henseende en uavhengig region.<ref name="MacGeorge"/>

Kilderik døde en gang rundt 481 og hans sønn [[Klodvig I]] ble frankernes konge. Klodvig hadde ikke det samme personlige forholdet til Syagrius som faren og startet en kontinuerlig krig med Syagrius og Soissons. Gradvis tok han kontrollen over områdene som var underlagt Syagrius’ autoritet. I det siste slaget mellom dem, [[Slaget ved Soissons (486)|slaget ved Soissons]] i 486, ble Syagrius beseiret. Mange historikere har betraktet det som Klodvigs største seier.<ref>Frassetto, Michael (2003): [https://books.google.no/books?id=yW-GfElbafQC&pg=PA126&dq=kingdom+of+Soissons+Syagrius&redir_esc=y#v=onepage&q=kingdom%20of%20Soissons%20Syagrius&f=false ''Encyclopedia of barbarian Europe''], ABC-CLIO, ISBN 978-1-57607-263-9, s. 126</ref> Syagrius flyktet til den vestgotiske kong [[Alarik II]], men frankerne truet med krig om ikke Syagrius ble utlevert til dem. Vestgoterne sendte ham tilbake til Klodvig som henrettet ham i 486/487.<ref name="MacGeorge"/><ref name="Bussey_52"/><ref>Bély, Lucien; Moyon, Angela (2001): [https://books.google.no/books?id=Ltzav890zpIC&pg=PA16&dq=kingdom+of+Soissons+Syagrius+Paulus&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The History of France'']. Editions Jean-paul Gisserot, ISBN 978-2-87747-563-1, s. 16</ref>

Klodvig styrte frankerne fram til sin død i 511. Da han døde ble Frankerriket delt inn i fire kongeriker, et for hver av hans sønner. [[Klotar I]] fikk det området som tidligere var blitt styrt av Syagrius. Klotar hadde selv blitt født i Soissons et tiår før Syagrius’ død. Ved dyktig diplomati, krigshissing og drap på sine slektninger ble Klotar konge over hele Gallia ved 555.<ref name="Bussey_52"/>
Da Klotar døde i 561 ble Frankerriket delt i tre kongeriker, et for hver av hans sønner. Det vestlige kongeriket [[Neustria]] fortsatte å bli styrt fra Soissons fram til alle frankere atter ble forent under [[Klotar II]] i 613. Med unntak for perioden 639-673, da det ble en deling mellom Neustria og Austrasia, forble frankerne forent fram til [[traktaten i Verdun]] i 843.