Redigerer Kongeriket Powys (avsnitt)

== Tidlig middelalder ==
I hele den [[Tidlig middelalder|tidlige middelalder]] ble Powys styrt av Gwerthrynion-dynastiet, en familie som hevdet å nedstamme felles fra ekteskapet mellom [[Vortigern]] og prinsesse Sevira, datter av [[Magnus Maximus]]. [[Arkeologi]]ske spor har vist at, uvanlig for den post-romerske perioden, at Viroconium Cornoviorum overlevde som et urbant sentrum godt inn på [[500-tallet]], og kan derfor gjerne ha vært hovedstaden i Powys. [[Nennius]], som skrev sin Britonenes historie på [[700-tallet]], har nedtegnet byen som ''Caer Guricon'', en av hans «28 britiske byer» i romerske Britannia. I de påfølgende århundrer kom det mange engelske bosettere fra det voksende kongeriket [[Mercia]] over den østlige grensen til Powys og bosatte seg. Dette var en gradvis prosess, og engelsk kontroll i Vest-Midlands var fortsatt usikker fram til slutten av 700-tallet.

[[Fil:Wales.post-Roman.jpg|thumb|Kart over Wales fra tiden etter at Romerne hadde forlatt øya Storbritannia]]
I [[549]] kom en stor [[pest]] til Britannia og de walisiske samfunnene ble herjet med landsbyer og jordbruksområder avbefolket. Også de engelske samfunnene ble rammet av denne pesten, som også nådde [[Norge]], men muligens ble de engelske samfunnene herjet i mindre grad enn Wales av forskjellige grunner. Med minskende arbeidskraft og økende innvandring fra øst kan det synes som om kong [[Brochwel Ysgithrog]] flyttet hoffet fra Caer Guricon til [[Pengwern]], men det nøyaktige stedet for denne hovedstaden er ikke kjent, men det er spekulert på om det var ved [[Shrewsbury]], tradisjonelt assosiert med Pengwern, eller det mer trygge [[Din-Gwrygon]], et forsvarsanlegg og bygdeborg i [[Wrekin]] i østlige [[Shropshire]].

I [[616]] støtte hærene til Powys og [[Æthelfrith av Northumbria]] sammen. I henhold til [[Geoffrey av Monmouth]] levde den politiske rivalen til den northumbrianske monarken, [[Edwin av Deira]], i landflyktighet i [[Gwynedd]] på denne tiden. Historikere som John Morris har ment at Æthelfriths hensikt var å gripe ham, men antagelig har [[Selyf Sarffgadau]] av Powys nektet ham å dra med hæren gjennom Powys for å komme til Gwynedd. Da Æthelfrith så en mulighet for å drive en kile mellom folkene i nordlige Wales og de i [[Rheged]] invaderte han de nordlige områdene i Powys. Æthelfrith tvang fram et slag i nærheten av [[Chester]] og beseiret Selyf og hans allierte. Etter kampen skal den fryktelige hedningen Æthelfrith, forteller [[Beda den ærverdige|Bede]], fått hele drept 1200 munker fra det betydningsfulle klosteret [[Bangor (Wales)|Bangor]] ved Maelor Saesneg; slaktet ned ettersom han sa at «de kjempet imot oss ettersom de satte seg mot oss med sine bønner». Selyf ble også drept i slaget og kan ha vært den første av kongene av Powys som ble gravlagt i kirken dedisert til sankt [[Tysilio]] ved [[Meifod]], derfor kjent som ''Eglwys Tysilio'', og i tiden etter denne kongefamiliens [[mausoleum]].

Om kong [[Cynddylan]] av [[Pengwern]] også nedstammet fra kongefamilien i Powys, da var styrker fra Powys antagelig tilstede i [[Slaget ved Maserfield|slaget ved Maes Cogwy]] i [[642]]. Som en følge av dette ble regionen rundt Pengwern også herjet, kongefamilien drept og det meste av landet erobret av Mercia, noe tatt av Powys. Disse hendelsene har blitt minnet i walisiske dikt som ble fortalt om ensomhet til prinsesse Heledd (''Canu Heledd'') da hun hørte om at hennes bror (''Marwnad Cynddylan'') var død.

Powys kunne nyte en gjenoppblomstring med suksessfulle hærtokt mot [[britonene]] i årene [[655]], [[705]]-[[707]] og [[722]]. Hoffet ble flyttet til festningen [[Mathrafal]] i dalen til elven [[Vyrnwy]] ved [[717]], muligens av kong [[Elisedd ap Gwylog]] (død ca. [[755]]). Elisedds gjentatte suksess fikk kong [[Æthelbald av Mercia]] til å bygge Wats dike, en omfattende festningsvoll. Denne anstrengelse kan ha vært i enighet med Elisedd, men imidlertid, denne festningsvollen som strakte seg nord fra [[Severndalen]] til munningen av elven [[Dee (Wales)|Dee]], ga Oswestry (walisisk ''Croesoswallt'') til Powys. Kong [[Offa av Mercia]] synes å ha fortsatt denne given da han reiste en enda større festningsvoll, i dag kjent som [[Offas dike]] (walisisk ''Clawdd Offa''). Forskeren John Davies har skrevet i forbindelsen med arkeologen [[Cyril Fox]]' forskning av Offas dike:<ref>Om Cyril Foxs forskning om festningsvollen, se Cyril Fox: ''Offa's Dyke: a Field Survey of the Western Frontier Works of Mercia in the Seventh and Eighth Centuries AD'', (London, 1955).</ref>

:''I planleggingen av den, det var en grad av samråd med kongene av Powys og Gwent. Ved fjellet [[Long Mountain]] i nærheten av Trelystan dreier diket mot øst, etterlater seg fruktbare oversatser til waliserne; i nærheten av Rhiwabon var den formet for å sikre at Cadell ap Brochwel beholdt besittelsen av festningen Penygadden. Og for Gwent hadde Offa bygget diket på den østlige toppen av kløften, opplagt med hensikt å anerkjenne at elven Wye og dens trafikk tilhørte kongedømmet Gwent.''

Denne nye grensen flyttet Oswestry tilbake til engelsk side av det nye grenselandet, og Offa angrep Powys i år 760 ved [[Hereford (England)|Hereford]], og på nytt i 778, 784 og 796. Offas dike har i stor grad forblitt en grense mellom de walisiske og de engelske, skjønt de walisiske ville ta tilbake et område mellom Dee og Conwy på [[1100-tallet]], kjent den gang som [[Perfeddwlad]].