Redigerer Kongepokalvinnere i friidrett for menn (avsnitt)

== Historie == 
{{sitat|H.M. Kongen har (..) ogsaa opstillet en præmie for fri sommeridræt. Denne vil hvert aar blive uddelt ved «norsk mesterskabsstævne» - at tildele stevnets bedste mand, som ikke tidligere har erholdt denne for fri-idræt, dog saaledes, at vedkommende maa opnaa konkurrancepoints i mindst 2 af de 3 grupper i løb, sprang og kast.|Presseklipp fra 1902, gjengitt i boka ''Raskest, høyest, lengst i 100 år''<ref name="Møst" /> (s.58)|right}} 

Friidrettens første kongepokal ble tildelt [[Haakon Blystad]] i [[1902]]. Han vant [[kulestøt]],<ref name=NMkule/> [[tresteg]],<ref name=NMtresteg/> og pentathlon (gammel variant av [[femkamp]]).<ref name=NMpenold/> Han ble i tillegg nummer 2 i [[spydkast]],<ref name=NMspyd/>  og 3 i [[høydehopp]].<ref name="NMhøyde"/> Siden har kongepokalen blitt utdelt årlig, med få unntak. I [[1905]] ble «Norgespokalen» satt opp av [[Christian Michelsen|statsminister Michelsen]] i påvente av at Norge skulle få sin egen konge.<ref name="Møst65" /> I [[andre verdenskrig|krigsårene]] [[1940]] til [[1945]] ble norske mesterskap ikke arrangert, og følgelig ble det ingen tildeling. Fra [[1906]] satte kong [[Haakon VII]] opp kongepokalene, fra [[1958]] kong [[Olav V]] og siden [[1992]] står kong [[Harald V]] for kongepokalene.

Allsidighet var helt sentralt i juryens vurdering de første årene, og utøveren måtte ha plassering innen øvelser fra minst to av gruppene løp, hopp og kast. Disse statuttene var ikke ulikt prioriteringene for tildeling av [[Damenes pokal]]. Damenes pokal ble utdelt fra det første [[NM i friidrett 1896]]. Det året gikk pokalen til [[Einar Knudsen]].<ref name="Møst45" /> Under [[NM i friidrett 1896]] gikk Damenes pokal til [[Karl Olsen]].<ref name="Møst48" />

{{sitat|Ved NM 1909 har man endelig faaet has på den fatale bestemmelse at Kongepokalen ikke maatte vindes mer end en gang av samme mand, idet den i iaar atter utdeles til stevnets absolut bedste mand.|Presseklipp fra «Trondhjem», 1909, gjengitt i boka ''Raskest, høyest, lengst i 100 år''<ref name="Møst" /> (s.71)|right}}

Et eksempel på dette er tildelingen til [[Halfdan Stormoen]] i 1907, der hans beste plassering var 2.-plass på [[110 meter hekk]]<ref name=NM110h/> og i høydehopp.<ref name="NMhøyde" /> Han ble også nummer tre i [[diskos]],<ref name=NMdiskos/> og ble tildelt pokalen for «best allsidighet». Pokalen ble for øvrig ikke satt opp i NM dette året, men under [[Oslo Idrettslag|Kristiania Idrætsforenings]] internasjonale stevne på [[Frogner stadion]].<ref name="Møst" />

De første årene kunne den samme utøver ikke motta pokalen mer enn én gang. Tildelingen av statsminister Michelsens Norgespokal til Carl A. Pedersen i 1905 er først i ettertid anerkjent som en offisiell kongepokal. I 1908 medførte denne regelen at [[Henry Olsen]] ble tildelt pokalen for sin 2.-plass i [[lengdehopp]]<ref name="NMlengde" /> og 3.-plass i diskos.<ref name="NMdiskos" /> Mesterskapets klart beste utøver, [[Oscar Guttormsen]], vant 4 øvelser, [[100 meter]],<ref name="NM100" /> [[400 meter]],<ref name="NM400" /> 110 meter hekk<ref name="NM110h" /> og kulestøt,<ref name="NMkule" /> men var tildelt pokalen i 1906 og kunne ikke motta den igjen. Etter dette fikk bestemmelsen krass kritikk, og ble omgjort før mesterskapet i 1909. Det året var Oscar Guttormsen igjen mesterskapets beste utøver, og ble den første til å vinne den offisielle kongepokalen to ganger.<ref name="Møst" />

Fra mesterskapet i 1914 ble statuttene for tildelingen igjen endret, der en subjektiv vurdering av allsidighet ble erstattet med et poengsystem, basert på poeng etter utøvernes plasseringer. Det året, 1914, ble det tett kamp mellom sprinteren [[Olav Rustad]] og kasteren [[Johan Hellum]] som begge hadde tre seire. Hellum hadde i tillegg pallplasseringer på både 100,<ref name="NM100" /> og [[200 meter]]<ref name="NM200" /> og fikk kongepokalen.<ref name="Møst81" />

I mellomkrigsårene ble reglene for tildeling endret. Utøverne kunne nå samle poeng fra de ulike norske mesterskapene innen friidrett; [[terrengløp]], [[mangekamp]], innendørsmesterskap i [[hopp uten tilløp]], og 10&nbsp;000 meter ble i disse årene arrangert separat, samt utendørsmesterskapet, som senere er omtalt som hovedmesterskapet. Den nye ordningen fortsatte etter [[andre verdenskrig]].<ref name="Møst186" /> I mellomkrigsårene ble det ved flere anledninger delt ut to kongepokaler, den store kongepokal til norgesmesterskapes bestemann, og den lille kongepokalen. Den lille kongepokalen ble tildelt beste tremannslag, det vil si den beste klubb regnet ut fra plasseringer og poeng til klubbens tre beste deltakere.<ref name="Møst142" />

Samtidig med [[sleggekast]]eren [[Sverre Strandli]]s inntog i 1950 fikk enkeltprestasjoner og resultater økt prioritet blant juryen. Resultatene ble vurdert ut fra en poengtabell. Tabellen tilsvarte den brukt i tikamp, med egne tabeller for øvelsene utenom tikampen. Denne poengtabellen var også tidligere brukt for å skille når to utøvere stod med lik vurdering etter den gamle beregningen. Fra 1954, påvirket av Standlis fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Dette året vant Audun Boysen etter sitt 800 meter løp.<ref name="Møst207" /> Fra midten av 1960-årene gikk man bort fra denne rulleringen, og juryen har siden vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene.

=== Statistikk ===
70 menn har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1902, hvorav 20 har mer enn én pokal. Tre menn har vunnet troféet seks ganger; det er [[sleggekast]]eren [[Sverre Strandli]], [[spydkast]]eren [[Andreas Thorkildsen]] og [[Karsten Warholm]], som vant sin sjette pokal i 2023.<ref name=fvn/> Warholms karriere er pågående per 2024, med mulighet for flere pokaler.<ref name="NM2023"/> Diskoskasteren [[Knut Hjeltnes]] har vunnet pokalen fem ganger. Warholm har lengste seiersrekke med fem år på rad, en mer enn Strandli. Standli vant den første pokalen i 1950, fikk fire på rad, vant en ny i 1956 og sin sjette pokal 12 år etter den første, i 1962. Dette er det lengste spennet mellom to tildelinger til samme person. Løpsdronningen [[Grete Waitz]] vant troféet syv ganger, uten avbrudd.<ref name=vinnere/>

=== Tildeling til kvinner ===
{{se også|Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner}}
Første gang det ble satt opp kongepokal for kvinner, var i det tredje offisielle NM for kvinner, i [[1949]]. Den første pokalen ble tildelt den allsidige utøveren [[Kirsti Jordet]] fra [[Tolga]] i [[Hedmark]]. Hun vant høydehopp og kulestøt, og tok med seg ytterligere tre sølvmedaljer.<ref name=vinnere/>