Redigerer Kongens gate (Trondheim) (avsnitt)

== Bygninger i Kongens gate ==
*'''Norges Bank''' (nå [[Vitensenteret i Trondheim|Vitensenteret]]) (nr. 1) ble oppført som bankens første hovedkontor på tomten der den rike kjøpmann og legatstifter [[Thomas Angell]] hadde bodd. Banken ble tegnet 1830–1831 av arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]] etter forarbeider av arkitekt J. C. Ræder. Bygget stod ferdig i 1833. Sitt nåværende utseende fikk bygningen ved en ombygging og modernisering i 1897 av arkitekter Johan Christensen og Lars Solberg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Peter Høegh – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Peter_H%C3%B8egh|besøksdato=2017-02-14|språk=no}}</ref>

*'''[[Rådhuset i Trondheim (gamle)|Byens gamle rådhus]]''' (nr. 2) sto ferdig i 1706, men deler av murverket skriver seg fra den tidligere «Steenhuus Gaarden», som var byens rådhus fra 1669 og ble ødelagt i bybrannen i 1681. Men i kjelleren og deler av 1. etasje finnes enda eldre murverk fra steinkirken i middelalderens franciskanerkloster, som stort sett må ha overlevd brannen i 1531. De bevarte murene etter rådhuset bidro til å bestemme traséen for Kongens gate da Cicignon regulerte byen. Byggmester [[Johan Christopher Hempel|J. C. Hempel]] laget tegningene til det gjenreiste rådhuset. Bybrannen i 1708 skadet bare tårnet. I 1870 ble rådhuset modernisert etter tegninger av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole F. Ebbell]]. Det fikk en helt ny, middelalderinspirert pussfasade, og den monumentale barokktrappen ble borte. Middelalderdelene er automatisk fredet, mens resten av bygningen ble fredet i 1984.

*'''[[Trondhjems Provincialloge|Frimurerlogen Trondhjems Provincialloge]]''' (nr. 3) sto ferdig i 1900 etter tegninger av arkitektene [[Lars Solberg|Solberg]], [[Axel Guldahl|Guldahl]], [[Karl Norum|Norum]] og [[Johan Christensen|Christensen]]. Den danner en virkningsfull fondvegg for Søndre gate. Logen var i nesten hundre år Trondheims viktigste konsertlokale. Under krigen ble bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som «Deutsches Haus».

*'''Trondhjems Sparebank''' (nr. 4) ble oppført omkring 1880 som byens første «forretningspalass» med renessansefasader av hoggen stein. Arkitekten var [[Adolf Schirmer]]. I kjelleren ligger godt bevarte ruiner av en middelalderkirke.

*'''[[Mercurgården]]''' (nr. 8 ) ble oppført omkring 1860 som kombinert børsbygning og posthus etter tegninger av arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Telegrafbygningen på nabotomten (nr. 6) ble oppført på tomten etter det gamle ''Løveapoteket'', som ble flyttet og gjenreist på [[Sverresborg i Trondheim|Sverresborg]].

*'''[[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue Kirke]]''' fra middelalderen med det høye tårnet fra 1739 er et viktig innslag i gatebildet. Den var bestemmende for utstikkingen av gateløpet i 1681, som går tvers over den gamle kirkegården på nordsiden.

*'''[[Hornemansgården]]''' (nr. 7) er et av byens store 1700-talls trepaléer og fyller et helt kvartal. Eldste del er 1. etasje i nordfløyen mot Kongens gate og halve vestfløyen mot Torget, oppført omkring 1720. I 1765 ble gården kjøpt av justisråd Henrik Horneman, eier av [[Reins kloster]]. I slutten av 1770-årene begynte han på en stor ombygging. Hele forhuset ble påbygget en etasje, og dette og uthuset østenfor kom under samme tak. Vestfløyen mot Torget ble forlenget helt ned til Presidentveita, og der fikk Horneman plass til en festsal på over 90 m². Gården sto ferdig omkring 1780. Sønnen, eidsvollsmannen [[Christian Hersleb Horneman]], forandret fasadene med nye vinduer og portaler i klassisistisk stil omkring 1840. I 1876 ble Hornemansgården kjøpt av Trondheim kommune og tatt i bruk som politistasjon. Politiet holdt til i gården i nesten hundre år. I dag fungerer Hornemannsgården som eldresenter. Gården ble fredet i 1984.

*'''Svaneapoteket''' (nr. 14 B). Den ble oppført fra 1774 til 1777 som privatbolig for apoteker Otto Sommer, som drev ''Løveapoteket'' lenger øst i samme gate (nr. 6, gjenreist på [[Sverresborg i Trondheim|Sverresborg]]). Sommers gård hadde opprinnelig midtgavl og en ekstra taketasje. Etter at hans enke døde, ble gården overtatt av apoteker Møllerop, som innredet Svaneapoteket her. Samtidig ble huset kraftig modernisert og fikk det utseendet det stort sett har beholdt. På 1960-tallet forelå det planer om å «sanere» (altså: rive) både Hornemansgården og Svaneapoteket til fordel for nye forretnings- og kontorbygg. Som en følge av disse og andre konfliktsaker vokste oppslutninga om vern av den gamle trehusbebyggelsen, og de to bygningene ble redda etter en langvarig strid. Svaneapoteket ble fredet i 1983.

*Dagens '''Hotell Augustin''' (nr. 26) ble bygd i 1914, med [[Morten Anker Bachke]] som arkitekt. I 1933 flytta Misjonshotellet inn, og bygningen fikk sin nåværende fasade ved arkitekt K. Tellefsen. Under krigen ble hotellet rekvirert av okkupasjonsmakten og tjente som lokalt hovedkvarter for [[Gestapo]], med celler og forhørsrom i kjelleren.

*'''Hjorteapoteket''' (nr. 27) kan ha deler eldre enn bybrannen i 1681, for det har aldri vært brann på denne tomten. Eldste del var et trehus med gavl mot gaten (Geilan). Kort etter 1700 ble det påbygget vestover og fikk langsiden mot gaten, med en typisk barokkplan. Omkring 1780 ble det utvidet til begge sider og fikk sin fulle lengde. Navnet fikk gården etter apoteket som flyttet inn her i 1857.

*'''Hospitalet''' har holdt til på dette stedet siden det ble grunnlagt av erkebiskop [[Jon Raude]] i 1277. Det nåværende anlegget i mur nord for ''Hospitalsløkkan'' ble reist i 1845, etter [[Bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]]. Ut mot Kongens gate ligger '''[[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]]''' fra 1705, landets første åttekantede kirke, og forbilde for [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] fra 1715 og mange andre åttekantkirker, de fleste i Trøndelag.

*'''[[Tukthuset i Trondheim|Tukthuset]]''' (nr. 85) ble oppført i 1733 og er landet eldste institusjonsbygg, opprinnelig en kombinasjon av tvangsarbeidsanstalt og [[fattighus]]. Opprinnelig dannet anlegget en nesten lukket firkant, men deler av sidefløyene ble revet i 1971 i forbindelse med oppføring av det nye Politihuset på nabotomten. Bakre del med Tukthusets kirkerom er nå den frittstående ''Lagmannsrettsbygningen''.

*'''Kongens gate nr. 87''' ble tegnet av arkitekt [[Herman Krag]] og oppført i 1974 som politihus. Da politiet flyttet inn i nytt bygg på adressen [[Gryta|Gryta 4]], overtok skatteetaten bygget i Kongens gate 87. Det kalles i dag ''Skatteetatens hus'' og rommer Sør-Trøndelag fylkesskattekontor.

*'''Thomas Angells stuer''' med '''Fattighuset''' (nr. 91 A) utgjør ett stort, firefløyet anlegg. De tre bakre fløyene er ''Fattighuset'' fra 1730-årene, laftet i to etasjer med svalganger mot gården. Forhuset mot Kongens gate ble tilbygget i 1770 for testamentariske midler fra kjøpmann [[Thomas Angell]], en «stue» for 16 personer. Byggmester [[Heinrich Kühnemann]] foresto planlegging og bygging. Det store arkoppbygget over portrommet midt på fasaden rommer kirkesalen. Anlegget ble fredet i 1927.

*'''[[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]]''' (nr. 95) fra 1833 ble opprinnelig bygget som nytt slaveri i Trondheim. Bygninger huser [[Justismuseet]].

*'''[[Skansevakten]]''' (nr. 97) ble oppført i 1837 etter tegninger av general [[Theodor Christian Anton Broch]]. Den var en vaktstue for overvåking av ferdselen gjennom [[Skanseporten]] mellom ''Kongens- og Dronningens bastioner'' i festningsanlegget [[Skansevollene]] ut mot [[Ilevollen]], men skulle også passe på ''Slaveriet'' bakenfor, senere kjent som [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]]. Skansevakten er sammenbygget med ''Overgevaldigerboligen'', som har underetasje av laft og overetasje av bindingsverk, med pussede fasader. Skansevakten ble fredet i 1927.