Redigerer Kongelig resolusjon (avsnitt)

== Beslutninger som må avgjøres ved kongelig resolusjon ==
Hovedregelen er at Kongen leder [[statsforvaltning]]en.<ref>Grunnloven §&nbsp;3</ref>
Det følger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgjør hvilket nivå og hvilken etat som skal løse en gitt type saker. En slik avgjørelse kalles [[delegasjon]], og fattes ved kongelig resolusjon. Unntak fra dette prinsippet er først og fremst gitt i [[Den norske Grunnloven|Grunnloven]] selv, men også enkelte ordinære lover fastslår at beslutningen må tas av Kongen i statsråd.

Den mest generelle bestemmelsen om dette fastslår at utnevnelse av [[embetsmenn]] og andre saker «av viktighet» skal avgjøres i statsråd.<ref>Grunnloven §&nbsp;28</ref> Hva som er en sak av viktighet må vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til størrelsen på statens aktivitet i samfunnet.<ref>Helseth, Per: Norges statsforfatningsrett, 1995, s. 46</ref><ref>Andenæs, Johs og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 187</ref> Et annet eksempel er at kongen har rett til å [[Benådning|benåde]] forbrytere.<ref>Grunnloven §&nbsp;20</ref> Her er det statsrettslig antatt at det kun er benådning som må skje i statsråd, og [[Justis- og beredskapsdepartementet]] har fått fullmakt til å avslå søknader.<ref>Kgl.res. 5. juni 1981 nr. 8703</ref>

Av eksempler fra den ordinære lovgivning kan nevnes at det kun er kongen som kan avgjøre spørsmålet om det skal tas ut tiltale for domstolene med påstand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn.<ref>Straffeprosessloven §&nbsp;64</ref> Riksadvokaten, som påtalemyndighetens øverste leder, står direkte under Kongen når det gjelder spørsmål om instrukser.<ref>[[Straffeprosessloven]] §&nbsp;55</ref>