Redigerer Kongedømmet Gwynedd (avsnitt)

== Den eldste historien ==
De tidligste kjente innbyggere var ordovikene. Grunnleggelsen av kongedømmet Gwynedd regnes tilbake til [[Cunedda]], ca. år 450. Cunedda kom sammen med sine sønner og følgesvenner fra det som i dag er det nordlige [[Skottland]]. Navnet på riket ser ut til å opprinnelig å ha kommet fra latin, Venedotia,<ref>Snyder, Christopher A.: ''The Britons'', Blackwell Publishing, 2003</ref> men dette ble i løpet av omkring to århundrer forvansket til Gwynedd. En gravstein fra slutten av [[400-tallet]] som nå er i kirken Penmachno synes å være den tidligste opptegnelsen av navnet. Den er reist til minne om en mann ved navn Cantiorix og dens latinske inskripsjon er: ''«Cantiorix hic iacit/Venedotis cives fuit/consobrinos Magli magistrati»'' (= ''«Cantiorix ligger her. Han var en borger av Gwynedd og en fetter av dommeren Maglos»''). Referansene til «borger» og «dommer» antyder at [[Romerriket|romerske]] institusjoner kan ha overlevd i Gwynedd selv etter at romerske legioner hadde forlatt området.

[[Fil:Cadfan.JPG|thumb|250px|right|Gravsteinen til Cadfan ap Iago, konge av Gwynedd ca. 615-625]]Man kan ikke snakke om en egentlig hovedstad i riket, men kjerneområdet var først [[Deganwy]] hvor [[Maelgwn Gwynedd]] (død [[547]]) hadde sin besfestning, men ble senere flyttet til [[Aberffraw]] på Anglesey. Kongene av Gwynedd ble ofte beskrevet som «Prins av Aberffraw» eller «Herre av Aberffraw».

Under [[Normannere|normannernes]] erobring av [[Wales]] mellom [[1066]] og [[1282]] var Gwynedd et sentrum for walisisk motstand, og området ble det siste som sto imot de engelske kongene.