Redigerer Kongeørn (avsnitt)

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Steinadler Aquila chrysaetos closeup2 Richard Bartz.jpg|miniatyr|venstre|Kongeørn har et kraftig [[nebb]] med gul [[vokshud]] innerst og en [[culmen]] som bender 90 [[grad (vinkel)|grader]] nedover ytterst. Nebbet er beinfarget mot vokshuden og går over i nærmest sort ytterst.{{byline|Richard Bartz, 2007}}]]
[[Fil:Golden eagle at ACES (11738).jpg|miniatyr|venstre|Kongeørn er blant verdens største rovfugler og har usedvanlig kraftige [[ekstremitet]]er og [[fot (kroppsdel)|føtter]] med gulaktig [[skjell]]hud. [[Tå|Tærne]] er lange og kraftige og utrustet med lange [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]].{{byline|Rhododendrites, 2017}}]]
Kongeørn er Norges nest største [[rovfugl]], etter [[havørn]] (''Haliaeetus albicilla''). Den har en kroppslengde på {{nowrap|66–90 cm}} og et vingespenn på {{nowrap|180–234 cm}}. Som hos mange rovfugler er hunnen større enn hannen, cirka 10 prosent i størrelse og opp mot 50 prosent tyngre. Hannen veier cirka {{nowrap|2,84–4,55 kg}}, mens hunnen veier cirka {{nowrap|3,63–6,67 kg}} (unntaksvis opp mot {{nowrap|7,2 kg}}).<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

[[File:Aquila chrysaetos MHNT.ZOO.2010.11.88.3.jpg|thumb| ''Aquila chrysaetos'']]
Den voksne kongeørna har mørkebrun fjærdrakt med gyllengul isse og nakke. [[Armdekkere|Armdekkerne]] på overvingene er normalt blek gulbrune. Det karakteristiske kraftfulle kroknebbet er sort ytterst og gult ved basen. De undre ekstremitetene er fjærkledde nesten ned til den formidabelt kraftige foten, som er artens viktigste jaktredskap. Foten i seg selv har blekgul naken hud og kraftige sorte klør. De lengste (indre og bakre klo) kan bli i overkant av {{nowrap|5 cm}} lange. De ulike rasene varierer noe i både størrelse og utfarging, spesielt mørkhetsgraden og størrelsen av de blekere feltene.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Ungfuglene har mørkere sjokoladebrun fjærdrakt. Flygefjæra har en karakteristisk hvit base, og halefjæra er hovedsakelig hvite med et mørkt bånd ytterst. De hvite delene av fjærdrakten blir gradvis brune over en periode på {{nowrap|4–5}} år, men full voksen fjærdrakt får fuglene først etter cirka {{nowrap|6–8}} år.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Det er vanlig at folk forveksler kongeørna med den mye mindre [[fjellvåk]]en {{nowrap|(''Buteo lagopus'')}}, som har lysere vinger med en karakteristisk mørk flekk under vingeknoken. Fjellvåken er imidlertid en betydelig mindre rovfugl.

=== Habitat ===
Kongeørna bruker et bredt utvalg av åpne [[habitat]]er, vanligvis unna [[menneske]]r, som [[fjell]], [[platå]]er, [[steppe]]r og [[marskland]]. Den foretrekker områder med lavtvoksende eller sparsom [[vegetasjon]] og [[skog]]områder og er særlig knyttet til [[fjellskog]], der reiret ofte plasseres nær [[skoggrense|skoggrensa]] mot [[snaufjell]]et.

Arten er imidlertid aktiv i alt fra [[ørken]]områder til [[tundra]], og fra havnivået og langt opp i fjellene. Det er blant annet kjent at arten ofte finnes i mer enn {{nowrap|2 000 [[moh]]}} i [[Alpene]] og [[Pyreneene]], og den er av og til observert i høyder over {{nowrap|5 500 moh}} i [[Himalaya]], noe som gjerne samsvarer med snølinja om sommeren.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> Ved ett tilfelle er kongeørn observert i en høyde av {{nowrap|6 020 moh}} i Himalaya.<ref name="Watson (2010)"/>

Arten krever rolige plasser for å hekke, som klipper og store trær med fjern og uforstyrret beliggenhet.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

=== Utbredelse ===
Kongeørn er utbredt over store deler av den nordlige halvkule, inkludert i [[Fennoskandia]]. Ellers er det mindre bestander i [[Skottland]], [[Spania]] og gjennom [[Alpene]]. Bortsett fra i [[Marokko]] er populasjonene svært fragmenterte i [[Afrika]]. Den sterkt begrensende populasjonen i [[Bale nasjonalpark|Balefjellene]] i [[Etiopia]] kan være i ferd med å dø ut. 

De seks underartene varierer noe i størrelse og fjærdrakt. En undersøkelse fra 2015 av [[mtDNA]] viser et distinkt skille mellom kongeørner i det nordlige Europa, det kontinentale Asia, Japan og Nord-Amerika på den ene siden ([[Holarktis]]), og det sentrale og sørlige Europa på den andre siden. Det antyder at kongeørn kan ha overlevd [[siste istid]] i to reproduktive isolerte [[refugium (økologi)|refugier]] (ett i Asia og ett sør for Alpene i [[Middelhavet|middelhavsregionen]]).<ref name="Nebel ''et al.'' (2015)"/>

=== Atferd ===
[[File:Kongeørn med reir på fjellhylle.jpg|thumb|Kongeørn med [[reir]] i [[Troms]].{{Byline|John Lambela, Statskog SF, Fjelltjenesten}}]]
[[Fil:Aquila chrysaetos 1 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|Kongørn med bytte]]
Kongeørna er tro mot [[revir]]et og bruker samme reir år etter år. Enkelte år kan de stå over hekkinga, andre år kan de bruke reservereiret som de har et annet sted. [[Havørn]]a og [[hønsehauk]]en kan også ha reservereir. 

Kongeørn blir forplantningsdyktig i fem-seks års alderen, og parene holder sammen i livslange forhold. Hekketiden begynner i [[februar]] i det sørlige Europa og det sørlige Nord-Amerika, og varer til i [[mai]] i de nordligste utbredelsesområdene. Reiret legger kongeørna helst på ei hylle med overheng i en bratt fjellvegg, eller i toppen av ei stor gammel [[furu]] eller [[gran]]. Det bygges av kvister og greiner og fôres og tettes med myk vegetasjon. Reiret kan bli opp til to meter i diameter og opp mot to meter dypt (utvendige mål). Reder på opp mot sju meter i dybde er kjent, av fugler som bruker samme rede år etter år. Det er kjent at enkelte reir har blitt brukt i flere tiår og kan veie opp mot {{nowrap|700 kg}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Hunnen legger normalt to egg, av og til tre. Ruginga starter når første [[fugleegg|egget]] er lagt. Det andre og tredje egget legges med cirka tre dagers intervall. Det blir derfor en aldersforskjell på ungene, og bare den som ser på de voksne når de kommer med mat får servering. Den eller de minste blir kuet av den største, og sulter som regel i hjel. På denne måten vokser det som regel opp kun én unge i hvert reir. Rugeperioden varer i {{nowrap|40–45}} dager og ungen blir i reiret i {{nowrap|70–80}} dager.

Arten jakter i hovedsak andre [[fugler]] og [[småvilt]], men den kan også ta større vilt (spesielt lam, kalver, skadde eller syke dyr) og tamdyr (typisk lam og reinkalver, men også skadde og syke individer), på størrelse med [[rein]].<ref name="DFN" /> Det kan være vanskelig å avgjøre om større dyr er nedlagt av ørna eller funnet som [[kadaver]]. Den eter nemlig også [[åtseleter|åtsler]].<ref name="DFN" /> Det verserer en rekke påstander om at voksne reinsimler har blitt tatt av kongeørn, men dokumentasjonen av disse hendelsene er tynn. At kongeørn tar reinkalver er imidlertid velkjent.<ref name="Eriksen (2020)"/>
[[Fil:Mongolian Man and his Eagle.jpg|miniatyr|En mongolsk mann inspiserer kongeørnen sin før han konkurrerer i en jaktkonkurranse i det nordlige [[Mongolia]]]]
Kongeørna stuper ned mot byttet og «slår» det. Under stupet kan farten nå opp i omkring 150 km/t. Anslaget skjer med klørne på de kraftige føttene, og det er bakkloa og den indre framkloa som gjerne penetrerer og dreper, mens de andre klørne gjerne brukes til å gripe fast byttet og løfte det vekk. Angrepet skjer som oftest mot ryggen av byttet, som løftes vekk med hjelp av nedslagsfarten, vinden og vinkelen på vingene. Det hender også at ørna tar bytte den ikke makter å løfte eller drepe i anslaget. Dør ikke byttet, kan ørna finne på å slippe det mot ei berghylle eller en steinur, slik at det enten dør eller blir livstruende skadet, så ørna lande og ete av det. Er byttet for stort til å bli løftet vekk og i live etter anslaget, kan det utspille seg en kamp på liv og død ved anslagspunktet. Ørna eter imidlertid også [[åtsler]]. Ofte «stjeler» den også åtsler fra andre fugler, for eksempel [[kråkefugler]]. Når ørna har spist seg mett, kan den sette seg til i høyden og iaktta kadaveret. Og om andre prøver å stjele det, kan ørna ta til vingene for å skremme bort inntrengerne.

Arten vokaliserer normalt bare i territoriet rundt reirplassen. Som regel et enkelt skingrende «kee-yep» eller «yep», av og til også støtvis i hurtige serier. Under luftakrobatikk kan man av og til også høre serier av «kee-yep» og «yep» i kombinasjon med «wee-o hyo hyo...wee-o...».