Redigerer Kong David (avsnitt)

== Fortellingen i Bibelen ==
=== David blir valgt til konge ===
[[Fil:Samuel e david.jpg|upright|left|thumb|Profeten Samuel salver David, [[Dura Europos]], [[Syria]], 200-tallet e.Kr.]]
Beretningene om David begynner i ''Første Samuelsbok 15-28'' med å beskrive hvordan kong Saul mistet Guds gunst, og hvordan Gud flyttet sin velsignelse og sitt nærvær over til David. Det angis flere grunner til at Saul mistet Guds velsignelse. Han lot være å fullføre bannlysningen mot amalekittene, han tok taktisk ukloke beslutninger i krigen mot filistrene, han var deprimert og oppfarende, og han gikk mot slutten av sin tid til en åndemanerske for å søke råd.<ref name="Peter J p.81">Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 81.</ref> I disse avsnittene er Saul presentert som en motsatt type av [[Gideon]], som en anti-Gideon.<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 82.</ref> Saul bad Gud om å være stille. Senere da Saul forsøkte å snakke med Gud fikk han ikke svar.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja40Vh1QF59AOVe1nSHxXNgIqBbKckX0EKLJjQAhxDwh6m ''Første Samuelsbok 28''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=28 |date=20111027184726 }}</ref>

Profeten [[Samuel (bibelsk person)|Samuel]] synes å ha vært en sentral skikkelse i Israel før og i kong Sauls tid. Det er beskrive hvordan Samuel først salvet Saul til konge, og siden hvordan han søkte etter en ny konge blant sønnene til [[Isai]] av [[Betlehem]]:<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja451nCmSF3yHOITyYvv555RotRdn45Aa2qyAYNiFqNB/Y ''Første Samuelsbok 16''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=16 |date=20111026212825 }}</ref>{{Sitat|Slik lot Isai de sju sønnene sine tre fram for Samuel; men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.» Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei,» svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og fagert utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for han er det.» Da tok Samuel oljehornet og salvet ham der han stod blant brødrene sine.|Første Samuelsbok 16:10-13}}

Gud sendte en ond ånd for å plage Saul og hans tjenere foreslo at han sendte bud på David som kunne spille på [[harpe]]: «en sterk og djerv kriger og god til å tale for seg. Han er en staselig kar, og Herren er med ham.» Saul gjorde så og fikk David utnevnt som en av hans våpensveiner. Når den onde ånden kom over Saul spilte David for ham og han følte seg bedre.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja451nCmSF3yHOITyYvv555RotRdn45Aa2qyAYNiFqNB/Y ''Første Samuelsbok 16:21-22''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=16 |date=20111026212825 }}</ref>

=== David og Goliat ===
[[Fil:Gardner-The Shepherd David.jpg|thumb|right|''Hyrden David'' (som har nedkjempet en løve) av [[Elizabeth Jane Gardner]].]]
[[Fil:Michelangelo Caravaggio 071.jpg|thumb|''David og Goliat'', maleri av [[Caravaggio]] (1606–1607).]]
Fortellingen om David og Goliat i ''Første Samuelsbok 17'' er et litterært mesterstykke, skjønt det er også knyttet flere spørsmål til teksten. Ifølge fortellingen brakte David mat til sine eldre brødre som slåss for Saul. I fortellingen utfordrer filisterkjempen [[Goliat]] fra [[Gat]] israelittene til å sende deres egen kjempe for å avgjøre krigen i en tvekamp. Svært mange av enkeltelementene i fortellingen har flere lag med symbolikk knyttet til seg.<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 97-98.</ref>

[[Fil:David-goliath28.jpg|thumb|left|upright|David hever Goliats hode, av [[Gustave Doré]].]]
Da ingen av israelittene hadde mot til å møte Goliat gikk David til Saul og sa at han ville møte kjempen for han hadde drept «både løve og bjørn».<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja48+U9NTj3qxgF4cFEdo3jdNd9nmlDdJKPMDand/VSWYQ ''Første Samuelsbok 17:37'']: ''36 Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånet den levende Guds fylkinger.»''</ref> David insisterte på at han kan beseire Goliat ettersom kjempen hadde begått [[blasfemi]] og således fortjente å dø.

Saul lar ham til sist få kjempe og forsøkte å gi David sin egen rustning, men David tok ikke imot. Isteden valgte han en stav, [[slynge]]n og fem steiner for å møte Goliat. David traff Goliats hode med en stein fra slyngen. Filisterne flyktet i skrekk og israelittene vant en stor seier. David skar av Goliats hode og tok det med seg til [[Jerusalem]].

Blant de spørsmål som er knyttet til denne fortellingen er at Saul ikke synes å vite hvem David er. Saul spurte: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja48+U9NTj3qxgF4cFEdo3jdMEv7cCS2/+PDVxdpMhRC/l ''Første Samuelsbok 17:58''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=17&verse=58 |date=20111027184946 }}.</ref> Men i kapittelet før er det beskrevet hvordan David har fungert som musiker ved Sauls hoff.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja451nCmSF3yHOITyYvv555Rrz4jXv0it6yQe04Gv+mJLx ''Første Samuelsbok 16:14-23''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?parse=1%20Sam%2016%2C14-23 |date=20111027184937 }}</ref> Dette tyder på at ''Første Samuelsbok 16:14-23'' opprinnelig har tilhørt et annet litterært sjikt enn ''Første Samuelsbok 17''. Videre skildres det i ''Andre Samuelsbok 21:19'': «Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom».<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT2CYXi8LyUvOGDWGycrbdklajximC5zF3PNdu+bZvbtg ''Andre Samuelsbok 21:19''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=21&verse=19 |date=20111027184824 }}.</ref> Riktignok hevdes det i ''Første Krønikebok 20:5'' at det var Goliats ''bror'' som ble drept av betlehemitten Elkanan, men de fleste bibelforskere mener her at tradisjonen om hvordan David drepte filisterkjempen er bygget på en eldre beretning om hvordan betlehemitten Elkanan beseiret en kjempe.<ref>Klein, Ralph W. (1983): «1 Samuel», ''Word Biblical Commentary'', Volume 10, Waco: Word Books, s. 173.</ref>

=== Kong Saul og David ===
[[Fil:michal Gustave Doré.jpg|right|thumb|David flykter for Sauls raseri: «Så firte Mikal David ned fra vinduet, og han flyktet og kom seg bort.»<br />''Første Samuelsbok'' 19:12. Illustrasjon av Gustave Doré, 1865]]
Etter denne seieren gjorde kong Saul David til hærfører over en av sine hærer og tilbød ham sin datter [[Mikal (bibelsk person)|Mikal]] som ektefelle. David gjorde det svært bra i mange slag, og kvinnene som møtte soldatene på vei hjem fra slag sang jublende: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Etterhvert vekket Davids popularitet Sauls frykt: «Nå mangler det bare at han får kongedømmet.» Med ulike strategier søkte den sjalu kongen Davids død, men sammensvergelsene var fånyttes. Sauls sønn [[Jonatan (sønn av Saul)|Jonatan]] «sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja41fTjNxAz3D/1Ns634NZdTVbMP0nNNiYDARsJy51VVsY ''Første Samuelsbok 18:1'']</ref> For å unngå Sauls raseri, og advart av nettopp Jonatan flykter David inn i villmarken.<ref>Det har lenge vært debatt om forholdet mellom David og Jonatan var platonisk, romantisk eller seksuelt. Boswell, John (1994): ''Same-sex Unions in Premodern Europe''. New York: Vintage; Nissinen, Martti (1998): ''Homoeroticism in the Biblical World'', Minneapolis; ''When Heroes Love:. The Ambiguity of Eros in the Stories of Gilgamesh and David'' (New York & Chichester, Columbia University Press, 2005); ''Homosexuality and Liminality in the Gilgamesh and Samuel'' (Amsterdam, Hakkert, 2007); ''Gagnon, The Bible and Homosexual Practice. Texts and Hermeneutics'' (Nashville, Abingdon Press, 2001); Zehnder, Markus (2007): «Observations on the Relationship Between David and Jonathan and the Debate on Homosexuality», ''Westminster Theological Journal'' '''69'''. Den bibelske fortellingen går uansett ikke i detaljer, men beskriver deres vennskap som dypt.</ref>

I villmarken samlet David sammen en gruppe av tilhengere, omtrent som den senere [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] gjorde i [[Norge]], og David ble lederen for de utstøtte blant israelittene samtidig som han unngikk Sauls forfølgelser.{{Sitat|Alle slags mennesker som var kommet i nød, alle gjeldbundne og misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Det var om lag fire hundre mann som var med ham.|Første Samuelsbok 22:2}} Han aksepterte den filistiske kongen [[Akisj]] i Gat som sin overherre, men fortsetter i hemmelighet å ta israelittenes parti. Når Akisj fører krig mot Saul, ble David fritatt fra deltagelse da filisternes adel ikke stolte på hans lojalitet.

[[Fil:Maciejowski Bible Leaf 37 3.jpg|thumb|right|Mikal blir ført til sin nye ektemann Palti,<br /><small> ''Maciejowski-bibelen'', blad 37, fra 1240-tallet.</small>]] 
Mens David rømte for sitt liv ga Saul sin datter Mikal videre til Paltiel, en sønn av Lajisj fra Gallim, men David på sin side tok til seg flere hustruer, blant annet [[Abigajil]] og [[Ahinoam]] fra Jisreel<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja4/CRzImYjKzDmwp6WUeCmUeQFeqVE3DVfwwcfoc/O5aS ''Første Samuelsbok 25,44'']</ref> Senere da David ble konge av Judea, og mens [[Isjbosjet]], en bror av Mikal og en sønn av Saul, styrte de nordlige stammene av Israel, krevde David at Mikal ble levert tilbake ham slik at freden ble bevart. Isjbosjet gjorde det og lot Mikal reise til David, til tross for de høylytte protestene til Paltiel.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xTwI/MCXi3pLU4L0PJnRVYQhRiquXL923A8onQlByD86F ''Andre Samuelsbok 3:13-16'']</ref>

Lenge etter, og lenge etter at Mikal var blitt gitt tilbake, kritiserte hun David for at han danset, delvis uten klær, da han førte [[Paktens ark]] til det nylig erobrede Jerusalem i en ekstatisk religiøs prosesjon.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT8ocny0fpuN9zv/OhN+iKDbt3Z/vKxplamN4aaNJGlNR ''Andre Samuelsbok 6:14-22'']</ref> Mikal døde uten å ha født barn sammen med David, noe som ''Andre Samuelsbok''<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT8ocny0fpuN9zv/OhN+iKDbt3Z/vKxplamN4aaNJGlNR ''Andre Samuelsbok 6:23'']</ref> antyder var hennes straff for å forakte ham. Hun hadde imidlertid trolig oppdratt de fem sønnene til sin søster [[Merab]]. David overleverte i sin regjeringstid disse sønnene til [[gibeon]]ittene for at de skulle bli drept som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT2CYXi8LyUvOGDWGycrbdkmDvQJ+2IeCWZktNiqvE0yX ''Andre Samuelsbok 21:1-9'']: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.»</ref>

[[Fil:NathanandDavid.JPG|thumb|Profeten [[Natan]], til høyre, gir råd til kong David, maleri av Matthias Scheits, 1672.]]
Saul og Jonatan ble drept i løpet av et slag mot filisterne ved [[Gilboafjellet]]. David sørget over deres død og gikk deretter opp til [[Hebron]] hvor han ble salvet som konge over Judea; i nord forsøkte Sauls sønn Isjbosjet å herske over Israels nordlige stammer. Det brøt deretter ut krig mellom David og Isjbosjet som varte fram til Isjbosjet ble snikmyrdet. Snikmorderne førte hodet til David i håp om en belønning, men David lot dem bli henrettet for deres forbrytelse mot en som Herren har salvet.<ref>Denne handlingen har sin senere norske analogi i fortellingen om at trellen [[Kark]] som førte hodet av [[Håkon jarl]] til [[Olav Tryggvason]].</ref> Dog med dødsfallet til sønnen av Saul kom de eldre til Hebron og salvet den 30 år gamle David til konge over både Israel og Judea.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT6QA5ymXcfVrcW9IDOC7Z9GqCEba+2Mm9pu4PTCK6Q7T ''Andre Samuelsbok 5'']</ref>

=== Davids hovedstad Jerusalem ===
Etter at David hadde vært konge i Hebron noen år, erobret han [[jebusittene]]s [[festning]], «klippeborgen Sion». Det lå [[strategi]]ske hensyn bak filisternes angrep på David i nærheten, siden klippeborgen lå mellom de to forente kongerikene og aldri hadde vært erobret av israelittene. Riktignok står det i ''[[Dommernes bok|Dommerboken]]'' at de «''slo den med [[sverd]] og satte fyr på husene''», men lenger nede i samme kapittel står det at «''[[Benjamins stamme|benjaminittene]] drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor sammen med benjaminittene i Jerusalem den dag i dag''».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/JDG/JDG.1 Dom 1:9 og 1:21, ''nettbibelen.no]</ref>

Etter syv år som konge i Hebron erobret David klippeborgen Sion og satt der som konge de neste 33 årene. Ifølge ''[[2. Samuelsbok]]'' sa David under erobringen: «''Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til [[vannledning|vannsjakten]].''» Dette anføres som bakgrunn for regelen om at «''en blind eller halt får ikke komme inn i tempelet''».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2SA/2SA.5 2. Sam 5:8, ''nettbibelen.no]</ref> Den omtalte vannsjakten er trolig den [[Hiskia av Juda|kong Hiskia]] fikk bygget før den assyriske [[beleiring]]en for å sikre byens [[vannforsyning]]. [[Hiskias tunnel]] fra [[Gihonkilden|Gihon-kilden]] og inn bak [[bymur]]en er fortsatt tilgjengelig. Inne i tunnelen har [[arkeolog]]er funnet [[vannreservoar]]et Siloam med den såkalte «Siloam-innskriften» som forteller hvordan arbeiderne begynte fra to sider, og klarte å møtes midtveis.<ref>[[Bente Groth|Groth, Bente]]: «Hiskia» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. juni 2024 fra [https://snl.no/Hiskia]</ref>

Jerusalem lå et stykke unna handelsrutene, men var et fornuftig valg som hovedstad; for dels var byen «nøytral» med sin beliggenhet utenfor både Judeas og Nordrikets interesseområder; og dels hadde David inntatt byen uten hjelp av israelitter og judeere, men med sine egne menn, slik at byen ble hans uavhengige [[residens]]by, «Davids by», og hans kongedømmes kultisk-religiøse sentrum, dit han fikk fraktet [[Paktens ark]] fra Kirjat-Jearim der filisterne oppbevarte den. Arken fikk han må anbrakt i en [[tabernakel|telthelligdom]] på Sions borg for å knytte [[Jahve]] til stedet, og et [[brennoffer]]alter ble oppført på en [[treske]]plass nord for borgen. Angivelig var det her Herrens [[engel]] hadde stanset. Trolig var stedet jebusittenes opprinnelige kultplass, og [[sagn]]et om engelen skulle legitimere at israelittene overtok denne. I [[Salomo]]s regjeringstid ble [[Jerusalems tempel]] oppført her.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Bibelen i kulturhistorisk lys'' bind 2 (s. 322), Gads forlag, København 1969</ref> Angivelig hadde Gud gjennom [[profet]]en [[Natan]] sagt at tempelbygging fikk vente til en senere generasjon. Gud skal likevel ha sluttet en pakt med David med ordene: «''Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2SA/2SA.7 2. Sam 7:16, ''nettbibelen.no]</ref>

En av Davids profeter het Gad.<ref>Barstad, Hans M.: «Gad - profet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. juni 2024 fra [https://snl.no/Gad_-_profet]</ref> Han var der da [[Satan]] fristet David til å holde [[folketelling]], noe Gud skal ha mislikt, men David sa til Gad at han heller ville falle i Guds hånd enn i menneskers. Da skal Gud ha slått israelittene med pest så sytti tusen lå døde, før han sendte engelen til Jerusalem for å ødelegge byen, men angret seg og stanset engelen som da stod på treskeplassen til jebusitten Ornan. David fikk øye på engelen «''som sto mellom himmel og jord med løftet [[sverd]]''» rettet mot Jerusalem. David og de eldste kastet seg til jorden, kledd i sekkestrie, og David erkjente at det var en synd å ville foreta en folketelling, og at folket var uskyldig i den saken. Engelen ba profeten Gad sende David opp til Ornans treskeplass og reise et alter der. Ornan tresket [[hvete]] med sine sønner da han fikk øye på engelen, og tilbød David både treskeplassen og sine okser til brennoffer, treske[[slede]]ne til ved, og hveten til grødeoffer. Men David ville betale full pris for stedet, og kjøpte det av Ornan for 600 [[sjekel]] [[gull]]. Der ble alteret reist, og David bar frem både brennoffer og fredsoffer som Gud besvarte med ild fra himmelen; engelen stakk da sverdet i sliren igjen.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/1CH/1CH.21 1. Krøn, kap. 21 ''nettbibelen.no]</ref> 

I Jerusalem tok David flere medhustruer, og fire av barna han fikk med dem, fikk navn etter jebusittenes gud [[El (gud)|El]]: Elisjua, Elisjama, Eljada og Elifelet. Også sønnen Salomo ble født her.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2SA/2SA.5 2. Sam 5:14-16, ''nettbibelen.no]</ref>

=== Davids erobringer ===
[[Fil:David King Over All Israel.jpg|thumb|left|upright|David, konge over hele Israel, bibelkort fra USA, 1896.]]
[[Fil:Mesha Stele (511142469).jpg|right|thumb|[[Mesjastelen]] beskriver kong Mesja av [[Moab]]s krig mot israelittene, nevner antagelig «Davids hus» i teksten.]]
David begynte sine erobringer med [[filistere|filisterne]] vest for hans eget rike. Han tok «Metheg Amma» fra dem, noe som antagelig betyr «bisselet til moren» eller «moderbyen», og ved å kontrollere ''bisselet'' kontrollerte han også nasjonen.<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 206</ref> Dette stedet kan ha vært [[Gat]].<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 205 (fotnote 3) se også [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=8j1V5Xwaqqd279VOilez1PuD11NrNWVTvH84vZ+ta32NT+BgUe++0Si40Knj4Txm ''Første Krønikebok 18:1'']</ref> Han undertrykte [[moab]]ittene i øst, og vendte seg deretter mot nord for å bekjempe [[Bar Hadad II]] av [[Aram-Damaskus|Damaskus-riket]] ([[Arameere|arameerne]]), etablerte en garnison i [[Damaskus]];<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT5VzQvEOCNP2imxA4C3arAbqo5NWgPI8IMH5g0pIdPTF ''Andre Samuelsbok 8:6'']</ref> før han endelig erobret [[edom]]ittene sør for seg.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT5VzQvEOCNP2imxA4C3arAbqo5NWgPI8IMH5g0pIdPTF ''Andre Samuelsbok 8'']</ref> Denne erobringen utvidet billedlig sett hans erobringer til å dekke jordens fire hjørner og utvidet også hans rike til det lovede land som ble gitt til Abraham i ''Første Mosebok''.<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 205. Se også [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJobY09LTKraLTzZ9ghJCky1JcgKJFbNgZ9n9fSlv5+6HH ''Første Mosebok 15:18'']</ref>

Moabittene betalte skatt til David, og han tok gullskjoldene fra Bar Hadad II<ref name=2Samuel87>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT5VzQvEOCNP2imxA4C3arAYo3EH/C8JZ7wBOsHkmaQ6h ''Andre Samuelsbok 8:7'']</ref> og bronse fra hans byer. En annen lokal hersker, Tou i [[Hamat]] i [[Syria]], hørte om Davids erobringer i Hamat og sendte tributter til David for å redde seg fra Bar Hadad II.<ref name=2Samuel87/> Den bronsen som var blitt erobret ble siden brukt i byggingen av [[Salomos tempel]], i særdeleshet i støpingen av Bronsehavet som satt bak de tolv oksene, som representerte nasjonenes sjø, født av Israels tolv stammer.<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 207</ref>

=== David og Batseba ===
Senere i Davids regime begikk han utroskap med den vakre [[Batseba]], hustruen til [[Hettittene|hetitten]] Uria, mens hennes ektemann var unna i krigen mot [[ammon]]ittene der hvor den israelittiske hæren beseiret disse festning ved [[Rabba]]. Davids utroskap forbrøt seg mot et klart bud i ''[[Tora]]'', jødedommens grunnleggende juridiske og etiske tekst, ved «dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte»<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526232833/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=12 ''Andre Samuelsbok 12:14'']</ref> ...og således kastet «Israel inn i politiske opprør som var langt mer ekstremt enn noe som skjedde under regimet til Saul.»<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 203: «Utroskap er utroskap, mord er mord...»</ref>

[[Fil:Bethsabée, by Jean-Léon Gérôme.jpg|thumb|300px|«Batseba frister David», et hyppig valgt motiv grunnet sitt bibelske og samtidig pikante emne, maleri [[Jean-Léon Gérôme]], ca. 1889]]
Batseba var «datter av [[Kong Davids krigere|Eliam]]», en av Davids «[[Kong Davids krigere|tretti]]»<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526230701/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=23 ''Andre Samuelsbok 23:34'']</ref> Eliams far, Batsebas bestefar, var [[Akitofel]] fra Gilo, en av Davids fremste rådgivere.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT+KQOIPf28kzkXtk6QaasJGPPuhXWnImxqwci6DUFNQn Andre Samuelsbok 15:12] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=15 |date=20111027184912 }}</ref> Gilo var en by i Judea og Batseba var således fra Davids egen stamme. Akitofel kom stille seg på parti med Davids sønn [[Absalom]] i dennes mislykte opprør mot sin far,<ref>Leithart, Peter J.: ''A Son to Me'', s. 243.</ref> noe som ville ha gjort Absalom til konge om det hadde lyktes framfor Akitofels barnebarn, Batsebas sønn med David, Salomo. Absalom ble drept av Davids hærfører [[Joab]] i strid med Davids ordre, mens Akitofel begikk selvmord ved å henge seg.<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526232834/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=17 ''Andre Samuelsbok 17:23'']</ref>

[[Fil:Francesco Salviati 002.jpg|left|thumb|upright|«Batseba går til David», fresko 1552-54 av [[Francesco Salviati]].]]
Etter Davids utroskap ble Batseba gravid og David sendte bud på Uria slik at han skulle ligge med sin hustru og dermed skjule identiteten på barnets far og hindre at Batseba ble straffet for utroskap mens hennes mann var i krig. Uria nektet å gå til sin hustru mens hans venner fortsatt var ved slagmarken. David sendte ham da tilbake til Joab med beskjed om å sette «Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» Mennene i byen drog ut og kom i kamp med Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, og hetitten Uria mistet også livet.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT1Fr0ujMdZLdz/gG+Vg86E7vDo7Mgi3jExbLeKK8pbFK ''Andre Samuelsbok 11:14-17'']</ref> Joabs beskjed til David er uimotståelig i det forhold at Joab faktisk advarte budbringer om hva han skal si dersom David ble rasende for at Joab har kommet nær Rabbas murer, det indikerte at han gjorde et angrep mot fiendens murer framfor ganske enkelt etterlate Uria ved tilbaketrekning. Det synes som om Joab forutså Davids raseri ved å fortelle budbringeren hva han skal si om kongen blir sint: «Fienden fikk overtaket på oss og gjorde et utfall mot oss på åpen mark, men vi trengte dem tilbake helt til byporten. Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT1Fr0ujMdZLdz/gG+Vg86E7vDo7Mgi3jExbLeKK8pbFK ''Andre Samuelsbok 11:19-21'']</ref>

[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 016.jpg|thumb|[[Rembrandt]]s utgave av motivet, «Batseba med Davids brev», 1654]]
David giftet seg med Batseba og hun fødte hans barn, men «det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne» slår ''Andre Samuelsbok'' fast og profeten [[Natan]] konfronterte David ved å spørre: «Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.» Natan beskyldte David for både utroskap og mord, og straffen for begge var at profeten erklærte at Gud ville straffe kongen med et vanskelig regime, preget av voldelig uro og intriger. Om ikke David selv skulle dø ville barnet som Batseba født bli straffet: «den sønnen du har fått, ikke få leve». Herren lot en hard sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David ba for gutten, fastet strengt og sov på gulvet, men gutten døde uansett. David reiste seg da opp og begynte å spise igjen, og han beholdt kongeriket som han nær hadde mistet.

=== Davids sønn Absalom gjør opprør ===
[[Fil:Absalom.jpg|thumb|«Absalom henger i treet», tilskrevet Faith Robinson Trumbull, ca. 1770]]
[[Absalom]], Davids sønn, gjorde opprør gjentatte ganger mot sin far, og han drepte sin bror [[Amnon]] som hadde voldtatt deres felles søster [[Tamar]]. David ble rasende over drapet, men tok til sist Absalom til nåde igjen. Likevel gikk Absalom senere ut og påberopte seg kongstittelen, og da det samlet seg stadig flere om ham ble David nødt til å flykte til Jerusalem.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT1Fr0ujMdZLdz/gG+Vg86E7vDo7Mgi3jExbLeKK8pbFK ''Andre Samuelsbok 15''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=15 |date=20111027184912 }}</ref> David må som under Saul flykte ut i villmarken mens Absalom tar farens etterlatte medhustruer til sengs for å markere sin rett.

David fikk etterhvert samlet hæren, og den dro uten ham for å møte Absaloms hær i Efraim-skogen. Etter stort mannefall er det Davids hær som står seirende igjen. Absalom red på et [[muldyr]] og satte hodet fast i de tette greinene til ei [[Eikeslekten|eik]], og her ble han funnet av Davids hærfører Joab som drepte ham, i strid med Davids  ordre.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT0DUCq/xbp4H5d/Ba1/J0TbJ2mENobL7Sub6Af/Kjl4/ ''Andre Samuelsbok 18:14-15''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=18 |date=20111027184620 }}</ref> Når nyheten om seieren kommer til David gledet han seg ikke over den, men jamret seg over sønnens død: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ORbIqHmcj1IYvJ86y40xT0DUCq/xbp4H5d/Ba1/J0TbJ2mENobL7Sub6Af/Kjl4/ ''Andre Samuelsbok 18:33''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=18 |date=20111027184620 }}</ref>

=== Den aldrende David ===
Da David ble gammel og sengeliggende fikk han den unge og vakre [[Abisjag]] til å ligge hos ham for å holde ham varm, men de hadde ikke noe seksuelt forhold. Samtidig erklærte [[Adonja]], hans eldste overlevende sønn og naturlige arving, seg selv som konge uten at profeten Natan ble konsultert. Batseba, Davids ynglingshustru, og Natan, profeten, fryktet at de ville bli drept av Adonja. De gikk til David og framførte argumentet at [[Salomo]] burde bli konge, slik David hadde lovet tidligere. David etterkom deres ønske og utnevnte Salomo til konge.<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526221850/http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI ''Første Kongebok 1:11-15'']</ref> Siden fikk Salomo den eldre broren drept, ettersom Adonja på listig vis forsøkte å undergrave ham.

[[Fil:Jerusalem Tomb of David BW 1.JPG|thumb|Den tradisjonelle graven til David.<ref>Tidlig på 1500-tallet skapte korsfarerne dette gravmonument i det nedre rommet på det samme stedet som siden 300-tallet har vært hellig for kristne som stedet for [[Det siste måltid]], har blitt feilaktig identifisert som kong Davids grav. Se Murphy-O'Connor, J.: ''Oxford Archaeological Guides: The Holy Land'', s. 105-106. I 1968 overførte Det israelske departement for religiøse anliggender komplekset til Diaspora Yeshiva.</ref>]]
Det er til Salomo som David gir sine siste instruksjoner, inkludert Herrens løfte at hans og Salomos slektslinje skulle arve Israels trone for evig tid, og har påbud om at Salomo skulle drepe to personer på hans vegne, Joab som hadde drept flere personer uten Davids vitende og vilje, og Simei som hadde slengt eder og forbannelser etter David dengang han var på flukt fra Absalom. (1. Kong 2.kap vers 5 til 9.) David døde etter å ha hersket i 40 år over Israel, 7 i Hebron og 33 år i Jerusalem. Han ble gravlagt i David-byen, det vil si det smale lavberget bak den sørlige enden av Jerusalems [[Tempelhøyden|Tempelhøyde]] og det som i dag kalles [[Gamlebyen (Jerusalem)|Gamlebyen]].<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=wCepIR76KuSAXqAVccn2lS0E7Jdx3Q5cex+L7EwSxmatppN0gPjK6/7hiI3xw/YA ''Første Kongebok 2:10-11'']</ref>