Redigerer Kong Arthur (avsnitt)

== Arthur-syklusen ==
[[Fil:Artus2.jpg|thumb|left|Kong Arthur avbildet i ''The Book of Knowledge'', utgitt av ''The Grolier Society'', [[1911]].]]
Arthur er en sentral skikkelse i legender som utgjør den litterære middelalder[[sjanger]]en «[[britiske emner]]». Den legendariske Arthur vakte i stor grad internasjonal interesse ved utbredelsen av [[Geoffrey av Monmouth]]s fantasifulle historieberetning fra 1100-tallet, ''[[Historia Regum Britanniae]]'' («Historien om Britannias konger»).<ref>Thorpe, Lewis, red. (1966): ''Geoffrey of Monmouth'', men se også Loomis, Roger Sherman (1956): «The Arthurian Legend before 1139»</ref> I en del [[Wales|walisiske]] og [[Bretagne (historisk region)|bretonske]] fortellinger og dikt som er eldre enn Geoffreys verk, opptrer Arthur enten som en stor kriger som forsvarer Britannia mot både jordiske og overnaturlige fiender, eller som en magisk skikkelse i folkeminnet, tidvis knyttet til den walisiske [[mytologi]]ske [[underverden]] [[Annwn]].<ref>Padel, O. J. (1994): «The Nature of Arthur»; Sims-Williams, Patrick (1991): «The Early Welsh Arthurian Poems»; Green, Thomas (2007b): ''Concepts of Arthur''; Roberts, Brynley F. (1991b): «Geoffrey of Monmouth»</ref> Hvor mye av Geoffreys ''Historia'' (fullført i [[1138]]) som stammer fra eldre kilder og ikke er diktet av ham selv, er ukjent.

Temaer, hendelser og skikkelser i de arthurianske legendene varierer stort fra tekst til tekst, og det er ikke etablert noen utgave eller foretrukket versjon, bortsett fra at Geoffreys versjon ofte har tjent som utgangspunkt for senere fortellinger. Geoffrey forestilte seg Arthur som en konge av Britannia som beseiret angelsakserne og etablerte et kongerike som strakte seg over [[Storbritannia (øy)|Britannia]], [[Irland]], [[Island]], [[Norge]] og [[Gallia]]. Mange elementer og hendelser som nå er en integrert del av Arthur-fortellingen, opptrer i Geoffreys ''Historia'', inkludert Arthurs far [[Uther Pendragon]], [[magiker]]en [[Merlin]], Arthurs hustru [[Guinevere]], [[sverd]]et [[Excalibur]], [[festning]]en [[Tintagel]], hans siste slag mot Mordred ved Camlann og hans siste hvilested ved [[Avalon]]. Den franske forfatteren [[Chrétien de Troyes]] la til [[ridder]]en [[Lancelot]] og det [[Kristendom|kristne]] [[konsept]]et [[Den hellige gral]], og innledet  sjangeren med arthurianske romanser som ble et betydelig innslag i [[middelalderens litteratur]]. I disse franske fortellingene flyttet fokuset seg fra kong Arthur til andre litterære figurer, som ridderne av [[det runde bord]]. Litteraturen om Arthur og hans riddere blomstret i løpet av middelalderen, men bleknet deretter, før den fikk en ny oppblomstring under [[romantikken]] på [[1800-tallet]]. På [[2000-tallet]] lever legenden fortsatt, i mindre grad i skjønnlitteraturen, men hovedsakelig i populærkulturen som [[spillefilm]]er, TV-serier og [[tegneserie]]r.