Redigerer Konflikten i Sør-Libanon 1978 (avsnitt)

==Forløp==
Den 14. mars gav den israelske regjeringen med statsminister [[Menachem Begin]] grønt lys for en begrenset bakkeoffensiv inn i den sørlige delen av Libanon, kalt «''Fatahland''». Fire dager senere kom de første flyangrepene mot mål definert som PLO-infrastruktur samtidige med at 7 000 israelske soldater med pansrede enheter og artilleristøtte rykket over grensen. Tilsammen 25 000 israelske militære deltok i den største militæroperasjonen siden [[Jom kippur-krigen]] 1973.

Israel betegnet selv operasjonen som en suksess da [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|PLO]]s styrker ble presset opp til elvens nordside. (Men noen måneder etter invasjonens slutt begynte palestinsk gerilja å reetablere seg i sør). I løpet av de syv første dagene hadde de israelske styrkene med tung flystøtte først trengt seg 10 km inn i Libanon, deretter ekspandert nord til sørbredden av elven Litani og omgått den libanesiske havnebyen [[Tyr]]. Selve byen og omegn ble åsted for brutale kamper mellom de israelske militære som var uten skrupler mot den sivile nærheten og de palestinske militsavdelingene som hadde blitt innhentet og nedkjempet. De fleste av disse hadde trukket seg nord for elven siden den militære forberedelsen hos israelerne hadde gitt dem et forvarsel. 

Det har blitt beregnet at 1 100 til 2 000 hadde blitt drept, mesteparten sivilister, ifølge [[Robert Fisk]]. Israel hadde et tap på 23 under offensiven og i tillegg ble 4 drept etter at våpenhvilen var trådt i kraft. Israelsk side hevdet å ha påført PLO et tap på cirka 200 til 300 døde. Trolig hadde opptil 285 000 sivile flyktet nordover.

Den internasjonale opinionen reagerte sterkt på aksjonen, noe som førte til opprettelsen av den [[FNs fredsbevarende styrker|fredsbevarende styrken]] [[UNIFIL]] og delvis israelsk tilbaketrekking. De israelske styrkene overførte sine posisjoner til sine allierte, Sør-Libanon Armé (SLA) militsen under major [[Saad Haddad]] sent i 1978 etter at UNIFIL hadde etablert seg i sine egne posisjoner med baser og utposter. 

Allerede den 19. april 1978 ble UNIFIL-hovedkvarteret bombardert av [[Den sørlibanesiske armé|SLA]] som drepte 8 FN-soldater. Dette var begynnelsen på en lang og turbulent periode for de fredsbevarende styrkene i sørlige Libanon. Norge var blant landene som sendte soldater til FN-tjeneste i Sør-Libanon.