Redigerer Konfirmasjon (avsnitt)

==Ordet ''konfirmasjon''==
Ordet ''konfirmasjon'' stammer fra latin ''confirmare'', som betyr 'sterk' eller 'fast' (engelsk 'firm'). Den norske form '''ferming''' er en variant som ligger opp mot gammelnorsk (norrøn) terminologi.<ref>[https://naob.no/ordbok/ferme NAON: 'Ferme', lest 2022-01-13</ref> I det tyske språkområde benyttes '''Firmung''' om det katolske sakramentet, mens '''Konfirmation''' er for ikke-sakramentale seremonier innen de protestantiske kirker. Også på dansk skjelnes det mellom ''firmelse'' (forbeholdt det katolske sakrament) og ''konfirmation'' (protestantiske og andre seremonier hvorav ingen er sakramentale). På islandsk brukes ''ferming'' uansdett kirkesamfunn.

Konfirmasjon er første gang belagt i en nedtegnet pinsedagspreken som tillegges biskop [[Faustus av Riez]] (ca. 450), der det benyttes for å uttrykke den teologiske grenseoppgang i forhold til [[dåpen]]: «I dåpen blir vi gjenfødt til livet, etter dåpen blir vi 'konfirmert' til kamp; i dåpen blir vi tvettet, etter dåpen blir vi styrket». Hele den sammenlignende forklaringen bruker et militært bilde; biskopen trekker en sammenligning til tjeneste i den keiserlige hær.<ref>Faustus av Riez: «Military discipline requires that when an Emperor has received a man into the number of his soldiers, he should not only put his mark upon the man, but also should equip him with sufficient arms for battle. So in the case of the baptized man, this benediction [i.e., confirmation] is a protection. You have found a soldier, find him the implements of warfare … And so the Holy Ghost, who came down upon the waters of baptism … bestows at the font absolutely all that is necessary to restore innocence: in confirmation he grants a development for progress in grace.»</ref> Ordet synes her å være rent beskrivende; det er ikke åpenbart at det er et egennavn benyttet for en romersk militærseremoni av dette eller lignende navn.

Begrepet konfirmasjon er også tatt i bruk av ikke-kristne organisasjoner.