Redigerer Kommunikasjonssatellitt (avsnitt)

== Mobiltelefonsatellitter ==
I siste halvdel av [[1990-årene]] startet utvikling av en egen kategori kommunikasjonssatellitter, som kan betegnes som «mobilbasestasjoner i verdensrommet». Disse formidler telefonsamtaler direkte mellom håndholdte mobiltelefoner. Noen av disse systemene består av store konstellasjoner (grupper) av satellitter, men enkeltsatellittene er mindre enn konvensjonelle kommunikasjonssatellitter. De kretser også i mye lavere baner enn de store kommunikasjonssatellittene. Hensikten er fullstendig ([[Iridium]]) eller tilnærmet ([[Globalstar]]) global mobildekning, selv midt i [[Stillehavet]], [[Amazonas]]jungelen, [[Antarktis]], [[Sibir]] eller [[Sahara]].

* Iridium (66 operative satellitter i 780 km høye polbaner)
* Globalstar (50-talls satellitter i ca. 1 400 km høye baner)
* [[Orbcomm]] (minisatellitter, lave baner, kun tekstmeldinger)

Selskapene bak alle disse systemene gikk konkurs, da man ikke klarte å verve tilstrekkelig antall abonnenter til å få dekket inn kostnadene ved å bygge dem ut (ca. 5 milliarder dollar for Iridium). De ble kjøpt opp og er i dag likevel i bruk, men med nye eiere.

*[[Thuraya]]: To mobiltelefonsatellitter i geostasjonær bane, hvilket gir en liten, men merkbar forsinkelse under samtaler. Dekker «bare» rundt 100 land.
*[[Inmarsat M]]. Egentlig maritim, geostasjonær kommunikasjonssatellitt, men man kan benytte «mobiltelefoner» i stresskoffertstørrelse fra mesteparten av verden gjennom Inmarsat-systemet.