Redigerer Kommunevåpen i Norge (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Byvaapen_Honefoss.png|miniatyr|223x223pk|Det gamle byvåpenet til [[Hønefoss]], med murkrone på toppen av skjoldet. Motivet er for detaljert til at det kunne ha blitt godkjent etter regelverket for kommunevåpen før 2018.]]
Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist før [[reformasjonen]], men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Halden. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempel [[Drammen]], [[Fredrikstad]], [[Kongsberg]], [[Sarpsborg]], [[Skien]] og [[Stavanger]]. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet for [[Kristiansand]] i 1643, [[Halden]] i 1665, [[Kristiansund]] og [[Molde]] i 1742, [[Risør]] i 1891, [[Holmestrand]] og [[Lillehammer]] i 1898, Hønefoss i 1902 og [[Porsgrunn]] i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.

I 1930-årene førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivar [[Hallvard Trætteberg]]. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-årene, og han sto også for forenklingen og nytegningen av [[Norges riksvåpen]] i 1937.

[[Liste over Norges regjeringer|Den norske regjeringen]] godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fra [[Riksarkivet]] og uten kongelig resolusjon, blant annet [[Møre og Romsdal fylkeskommune]], [[Asker]], [[Meldal]], [[Ullensaker]] og [[Vennesla]]. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-årene og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.

Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 med [[Brunlanes]], Hedrum, [[Stavern]] og [[Tjølling]], hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet til [[Ølen]], men byttet til fargene i våpenet til [[Vindafjord]]. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyen [[Sarpsborg|Borg]]. Bjørnen var våpenmerket til [[Alv Erlingssøn]], som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg. [[Våler]] i Østfold fikk i 1986 et [[kløvd]] våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslekten [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]] fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, som [[Sørum]] i Akershus.