Redigerer Kommunestruktur i Norge (avsnitt)

==Kommunedelinger==
Et trekk ved historien om norske [[kommune]]r er at det frem til omkring 1930 var svært mange kommunedelinger. Kommunene ble altså stadig mindre i geografisk utbredelse. Da [[formannskapslovene]] ble innført 1838, ble kommunene primært basert på inndelingen i [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]]. Norge ble delt inn i 396 kommuner, da kalt formannskapsdistrikter – 358 landdistrikt og 38 bydistrikt. Sammenlignet med for eksempel Sverige fikk Norge forholdsvis få og store kommuner. På slutten av 1800-tallet ønsket mange større deltakelse i det lokale politiske liv. Dette kunne skje ved kommuneoppdeling, og denne prosessen ble avsluttet midt på 1900-tallet. Resultatet ble at i 1930 var antall kommuner kommet opp i 747, en økning på nesten 90 % sammenlignet med 1837.<ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/kmd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/Odelstingsproposisjonar/20002001/otprp-nr-41-2000-2001-/2.html?id=163986 Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)]</ref> Den siste ordinære kommunedelingen var utskillelsen av [[Fedje]] fra [[Austrheim]] fra 1. januar 1947.

[[Sognekommune]] var et administrativt nivå i Norge fra 1837 til 1947, basert på [[kirkesokn|kirkesogn]]ene som geografiske enheter. De enkelte kommunene kunne opprette sognekommuner og delegere oppgaver til dem.<ref>{{snl}}</ref> De endringene i kommunestruktur i Norge som skjedde fra 1838 til 1930, skjedde hovedsakelig ved at større kommuner ble delt opp i samsvar med grensene for sognekommunene.<ref>Astrid Wale. «Oppsplitting og sammenslåing - noen lange historiske linjer i et skiftende kommunelandskap». ''Heimen'', nr 4, 2015</ref>

Oppdelingen av kommunene skjedde i et samfunn basert på transport uten motorbåt og biltrafikk, og mange steder nesten uten veier. Langs kysten var det omkring år 1900 stadig sjøen og fjorden som var hovedveien, samferdselen var i stor grad basert på båttrafikk. Kommuneinndelingen var basert på at fjorden bandt sammen land på begge sider. I løpet av første halvdel av 1900-tallet skulle dette forandre seg; motorisert landverts kommunikasjon tok mer og mer over, og det ble lagt planer for en storstilt veibygging.

Omkring 1960 foretok [[#Schei-komiteen|Schei-komiteen]] en gjennomgang av Kommune-Norge. Resultatet var store endringer i kommunestrukturen. Sognekommunen som administrativt nivå ble opphevet.

Etter 1950 er det bare blitt opprettet/fradelt tre helt nye kommuner: [[Arna]] fra [[Haus]] i 1964, og [[Sula]] fra Ålesund og [[Sømna]] fra [[Brønnøy]] i 1977. I tillegg har en del kommuner som ble slått sammen på 1960-tallet igjen blitt selvstendige (se under).