Redigerer Kommune (avsnitt)

== Historie ==
{{Norske kommuner}}
På 1800-tallet var begrepet «kommue» brukt om et landområde som fungerte som et eget rettssubjekt.<ref name=THA3>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.3ff </ref> Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett. 

Det laveste kommunenivået, også omtalt som primærkommuner, var [[prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] og delvis også [[kirkesokn]]. 
Også en bybebyggelse med status som [[kjøpstad]] fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier.  Et [[ladested]] hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.<ref name=THA52>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.52 </ref>   

Over prestegjeldet sto [[amt]]et som sekundærkommune.  Kjøpstedene hadde en noe friere stilling enn landdistriktene og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte.                     

Etter innføring av de to [[formannskapslovene]] i 1837 ble landet delt inn i [[formannskapsdistrikt]]. Én lov gjaldt for bydistrikt og én for landdistrikt. I lovene var begge disse to typene forvaltningsdistrikt omtalt som kommuner.
Inndelingen i formannskapsdistrikt på landet tok utgangspunkt i prestegjeldene, delvis også kirkesokn og [[tinglag]]. 
Fra 1863 ble navnet [[herred]] brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble «kommue» den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene.  Forskjellen mellom bykommuner og [[landkommune]]r ble fjernet i lovverket fra januar 1993.

For å skille ulike typer kommuner kunne en bruke ord som [[sognekommune|soknekommune]], herredskommune, amtskommune og [[fylkeskommune]].   Skolekommuner, 
fattigkommuner og [[bygningskommune]]r var som regel sammenfallende med herredskommunene.<ref>{{Kilde bok |forfatter = Bjarne Borgan |utgivelsesår=1946 |tittel=Kjenn din kommune |forlag=Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021501035 | side =12 }}</ref>

På slutten av 1800-tallet førte kommunedeling til en rekke nye kommuner, og antallet toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter 1960 er det blitt færre kommuner. Endrede kommunikasjonsforhold er en viktig årsak til at kommunene kunne bli større rent geografisk.  Veinettet er bygd ut og lokaltrafikk er i liten grad basert på sjøveis transport.