Redigerer Kolsåsbanen (avsnitt)

== Historie ==
=== Utbygging av banen ===
[[Fil:B%C3%A6rumsbanen_Class_C_at_Kols%C3%A5s.jpg|left|thumb|[[Type C1]] forstadsbanevogn, Kolsås stasjon mai 1943.]]
''Kristiania Elektriske Sporvei'' drev fra 1894 en sporveislinje fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] med sidespor til [[Skarpsno]].  Denne ble i 1903 forlenget til [[Skøyen]] ([[Skøyenlinjen]]) og den [[19. mai]] [[1919]] til [[Lilleaker]], i egen trasé fra Skøyen ([[Lilleakerbanen]]).

Bærum kommune avstod grunn i 1921 og bygget linje til Bekkestua. Denne åpnet [[1. juli]] [[1924]] og [[3. november]] samme år ble strekningen forlenget til [[Haslum]]. Da [[Oslo kommune]] overtok det meste av linjenettet i [[Oslo]] som [[Oslo Sporveier]]&nbsp;A/S i 1924, flyttet Kristiania Elektriske Sporvei til [[Avløs stasjon|Avløs]] og ble videreført som Bærumsbanen. På Avløs stasjon ble det bygget verkstedbygning og vognhall og selskapet drev videre den tidligere Lilleakerbanen. Endeholdeplassen i Oslo ble lagt til [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]].

Etter at [[Østensjøbanen]] åpnet i 1926, var det ønskelig å få til gjennomgående trafikk, og etter mange forhandlinger, som blant annet medførte at Oslo Sporveier overtok Bærumsbanen, ble det kjørt gjennomgående vogner fra [[Oppsal stasjon|Oppsal]] til Kolsås, i den såkalte Østensjø–Bærumsbanen fra [[4. januar]] [[1937]].

Fra [[1. januar]] [[1930]] ble Bærumsbanen forlenget til Kolsås, dog med enkeltspor fra [[Valler stasjon|Valler]], da det ikke var økonomi til dobbelspor før i 1942. Krigstidens bensinmangel førte til et stort press på banetrafikken.

I [[1942]] ble det bygget en sporforbindelse mellom Jar og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] og banen fra Kolsås ble kjørt inn på [[Holmenkollbanen]]s trasé og linjenett til [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]]. Lilleaker–Østensjøbanen fortsatte mellom Jar og [[Oppsal stasjon|Oppsal]]. Dette ble gjennomført fra [[15. juni]] [[1942]]. I perioden 1942–1982 ble banen trafikkert av brede mørkeblå vogner av type C. I begynnelsen var det 8 vogner levert av Skabo med nummer 301 - 308. Allerede i 1943/44 ble det skaffet 2 nye vogner ved å kløyve to gamle A-vogner og sette på nytt understell og elektrisk anlegg, nr.401, 402. Disse fikk littera D.

På 40-tallet begynte leveransen av nye vogner produsert på Bærumsbanens eget verksted på Avløs. I perioden 1949 til 1966 ble det levert 9 vogner, nummer 403 - 411. I alt hadde banen 17 C-vogner i drift i 1966. Originalt kunne bare 300-vognene koples i tog og 400-vognene kunne bare koples med 400-vognene.  På 60-tallet gikk man over til Siemens kjøresystem med dødmannsknapp, noe som førte til at alle vognene kunne koples i tog etter ombygning. Bare 408 og 409 ble ikke bygd om. 1960 fikk banen 2 T-vogner, levert av NEBB, som var ment som prototypevogner til den nye T-banen i øst. De fikk rundt 1970 nummer 451 og 452. 

I 1982 ble noen av C-vognene sendt til Majorstuen for å trafikkere de andre linjene på det vestlige nettet. Kolsåsbanen fikk åtte nye vogner fra serien 1319-33. Disse gikk enkle på dagtid og som tog i rushtidene. I tillegg ble det kjørt tre C-tog og et antall enkle C-vogner som ekstravogner. De eldste vognene, 301 - 308, ble omnummerert til 421 - 428. For å kunne utrangere eldre vogner i vest, ble 16 T-banevogner fra østsiden ombygd for bruk på de vestlige banene. Dette ble gjort i to omganger 1985-89 og førte til at Kolåsbanens "gamle blå" stort sett endte på Majorstuen. 

Det var de såkalte 1300-vognene (1301–1349) som overtok det meste av trafikken på banen. De var nybygde eller nyombygde. De første årene ble banen kjørt enmannsbetjent, noe som skapte forsinkelser. Etter at det ble forbindelse til det østlige nettet i 1993, bygde man om hele banen nokså provisorisk til å kunne ta tog med tre vogner. 
{{venstrebilder|{{Veibilde|T1300,_T5_1313,_Valler_HKG.JPG|Ved Valler stasjon 2006}}
{{Veibilde|1300-tog ved avloes 2006 05 14 hkg.jpg|Ved Avløs 2006}}
{{Veibilde|Bekkestua t-bane.jpg|Bekkestua stasjon (foto: Kjetil Ree, 2006)}}
{{Veibilde|Lysakerelven stasjon.jpg|Lysakerelven stasjon. Denne stasjonen ble lagt ned i forbindelse med ombyggingen.}}}}

=== Drift og oppgradering på 2000-tallet ===
Banen var i perioden 1. juli 2003&ndash;21. november 2004 nedlagt vest for [[Bekkestua stasjon]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://mitt.dt.no/artikkel.php?aid=1365&ssoAction=getAuthId
 |tittel=Kolsåsbanen må på skinner snarest!
 |besøksdato=2014-05-15
 |forfatter=
 |utgiver=[[Drammens Tidende]]
 |dato=2008-09-22
}}</ref> Banen var så i full drift fram til ombyggingen startet 1. juli 2006. Banen ble da stengt helt fra [[Husebybakken stasjon]] som ligger mellom [[Smestad stasjon|Smestad]] og [[Montebello stasjon|Montebello]]. Ved stengningen i 2006 var Kolsåsbanen én av de to T-banelinjene i Oslo som fortsatt benyttet luftledning (den andre, [[Holmenkollbanen]], ble oppgradert i 2010 og fikk dermed [[strømskinne]]). Kolsåsbanen ble ombygd til [[metrostandard]] med strømskinnedrift slik som resten av T-banenettet. Strekningen Jar&ndash;Bekkestua er [[kombibane]] for både trikk og T-bane. Strekningen Jar&ndash;Bekkestua ble fra 20. august 2007 og ble fram til og med 15. februar 2009 trafikkert med [[trikk]] som en forlengelse av linje 13. Kjøring med trikk ble deretter lagt ned for en periode på to år fordi oppgraderingsarbeidet i Bærum ble satt i gang.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=2&Nyid=7&tilbudsId=108 
 |tittel=Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar 
 |besøksdato=2009-01-31 
 |forfatter= 
 |utgiver=[[Sporveien Trikken|Oslotrikken]] 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20120524232904/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=2&Nyid=7&tilbudsId=108 
 |arkivdato=2012-05-24 
 }}</ref>

Strekningen Montebello&ndash;[[Åsjordet stasjon|Åsjordet]] ble gjenåpnet 18. august 2008 etter å ha blitt oppgradert til metrostandard,<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6180968
 |tittel=Endelig T-bane til Ullern
 |besøksdato=2010-05-09
 |forfatter=Anne Linn Kumano-Ensby
 |utgiver=[[NRK]]
 |dato=2008-08-18
}}</ref> og strekningen [[Bjørnsletta stasjon|Bjørnsletta]]&ndash;[[Jar stasjon|Jar]] ble gjenåpnet 1. desember 2010. Kolsåsbanen trafikkerte som T-bane fram til Bekkestua stasjon til 15. august 2011.  8. oktober 2012 ble Gjønnes stasjon gjenåpnet. Haslum og Avløs stasjoner ble åpnet 15. desember 2013, og Avløs var foreløpig endestasjon fram til at resten av strekningen åpnet 12. oktober 2014.

=== Busserstatning ===
Som erstatning for den delen av banen som ikke ble trafikkert, etablerte [[Ruter]] busslinje 42, 43, 44 og 142 fra 1. juli 2006. Linje 42 dekket strekningen Majorstua&ndash;Kolsås og busstraseen ble lagt opp slik at den dekket opp alle de nedlagte T-banestasjonene med unntak av [[Egne hjem stasjon|Egne hjem]] og [[Tjernsrud stasjon|Tjernsrud]]. Linje 43 kjørte strekningen Smestad&ndash;Åsjordet og dekket opp Åsjordet stasjon, mens linje 44 kjørte Majorstua&ndash;Ullernåsen og dekket opp Ullernåsen stasjon.

I tillegg ble busslinje 142 satt opp med traseen Kolsås&ndash;Bekkestua&ndash;Jernbanetorget, via [[E18]], Vika og Nationaltheatret, men kjørte bare i [[rushtid]]sretningen.

Da T-banen 18. august 2008 ble forlenget til [[Åsjordet stasjon]] ble busslinjene 43 og 44 lagt ned. Etter at T-banen i 2010 ble forlenget til Jar stasjon, ble linje 42 forkortet til å kjøre strekningen Jar&ndash;Kolsås. Etter at T-banen i 2011 ble forlenget til Bekkestua ble linje 42 lagt ned, mens linje 142 ble endret til å kjøre hele driftsdøgnet mellom Bekkestua&ndash;Kolsås.<ref>{{Kilde www|url = http://www2.ruter.no/siste-nytt/kolsasbanen/ringstabekk-og-bekkestua-stasjoner-apnes-15-august-2011/|tittel = Linje 6 til Ringstabekk og Bekkestua|besøksdato = 2012-08-25|utgiver = Ruter|dato = 2011-07-20|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20110815021221/http://www.ruter.no/siste-nytt/kolsasbanen/ringstabekk-og-bekkestua-stasjoner-apnes-15-august-2011/|arkivdato = 2011-08-15}}</ref>