Redigerer Kolossen på Rhodos (avsnitt)

== Beslutningen om å bygge statuen ==

[[Aleksander den store]] døde i ung alder i 323 f.Kr uten å makte å utpeke en etterfølger. I kampene som etterfulgte Alexanders død mellom hans generaler, den såkalte [[Diadokene]]s krig, endte med at tre av dem delte opp hans imperium rundt det østlige [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

Under krigshandlingene hadde øya Rhodos vært på [[Ptolemaios I Soter]] sin side og da Ptolemaios etter hvert tok styringen over [[Egypt]], dannet de en allianse som kontrollerte det meste av handelen i det østlige Middelhavet.

En annen av Alexanders generaler, [[Antigonos I Monofthalmos]], mislikte utviklingen sterkt. I 305 f.Kr. fikk han sin sønn [[Demetrios I Poliorketes|Demetrios]], som nå var blitt en berømt general på egne vegne, til å invadere Rhodos med en hærstyrke på 40 000 mann. Byen var sterkt befestet og Demetrius måtte bygge en serie med store [[beleiringstårn]] for å komme over bymurene. Den første ble montert på seks skip, men det blåste overende i en storm før det kunne bli brukt. Han forsøkte på nytt med ett som var enda større, [[Helepolis]], og som var landbasert, men rhodesierne forsvarte seg med å oversvømme området foran tårnet slik at det ikke kunne bli rullet fram mot murene.

I 304 f.Kr. sendte Ptolemaios en flåte av skip til Rhodos og Demetrios’ arme kom seg unna i et hastig tempo, så hastig at de etterlot det meste av utstyret sitt. Til tross for fiasko fikk Demetrios likevel kallenavnet ''Poliorcetes'', «byenes beleirer», av hans etterfølgere andre steder. For å feire seieren besluttet rhodesierne å bygge en gigantisk statue av deres guddommelige beskytter, solguden Helios. Konstruksjonen ble overlatt til [[Khares]], en innfødt på Rhodos, og som hadde erfaring med store statuer fra før. Hans lærer, den berømte skulptøren [[Lysippos]] hadde reist en 18 meter høy statue av guden [[Zevs]]. Tidligere, 435 f.Kr. hadde [[Phidias]] reist en 12 meter høy statue av Zevs i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og som ble betraktet som den mest berømte skulptur i den greske antikken. Det var med andre ord stor prestisje knyttet til kombinasjonen guddommelig motiv og storslått størrelse.