Redigerer Koleraepidemien i København 1853 (avsnitt)

== Forløpet ==
Leger som [[Emil Hornemann]] hadde alt på 1840-tallet advart om at hovedstadens sanitære installasjoner var i dårlig stand og helt utilstrekkelige i forhold til byens behov.<ref>[https://www.arbejdermuseet.dk/viden-samlinger/arbejderhistorien/plads-til-os-alle/baggaard-beton-boligbevaegelsen/de-tidlige-byggeforeninger/ Emil Hornemanns arbeid for sanitære forbedringer]</ref> Samtidig hindret [[Københavns voller|vollene]] en utvidelse av bygrensen, og innbyggertallet vokste bak vollene til rundt 130.000. Familier var stuet sammen i bak- og sidehus, mange familier delte leilighet. Situasjonen beskrives av [[Vilhelm Bergsøe]] slik: «''Disse boliger der man bare kjenner mørke, stank og uanstendighet; der hver tomme, helt opp til [[takbjelke]]ne er opptatt; der barna blir født, ikke enkeltvis, men i hele bylter; der de fattige fører et liv verre enn [[jøde]]ne i [[ghetto]]; der [[kritt]]streker er de eneste vegger som skiller menn, koner, halvvoksne piker og nakne barn fra hverandre.''»<ref>[https://bibliotek.kk.dk/nyheder/inspiration/tordenskyen-en-nat-i-koleraens-koebenhavn] [[Vilhelm Bergsøe]]: ''Tordenskyen]</ref> I gatene fløt [[avfall]] og [[ekskrementer]], siden København hadde åpne kloakkrenner i stedet for et [[kloakksystem]]. [[Renovasjon]]en i form av «[[Nattmann|nattmenn]]» var usystematisk og lemfeldig.<ref>[http://wayback-01.kb.dk/wayback/20100504134519/http://www2.kb.dk/udstillinger/medhist/kolera/koebenhavn1853.htm Koleraepidemien i 1853]</ref>
[[Fil:Nyboder_(Copenhagen).jpg|thumb|På sykehuset i [[Nyboder]] brøt epidemien ut i juni 1853.]]
[[Drikkevann]]et var urent overflatevann tilført gjennom uthulede trestammer fra [[Søerne]], og inneholdt planterester og smådyr. Blåste det godt, ble bunnsølen virvlet opp, så vannet ble uklart og av københavnerne omtalt som «lunken ålesuppe». Om en fingertykk ål kom seg opp gjennom rørene og inn i pumpen, måtte «vannkikkeren» tilkalles. Han tok pumpen fra hverandre og fjernet ålen før den gikk i [[forråtnelse]] og gjorde vannet enda mer udrikkelig. Vannet i København var så dårlig at det ble planlagt å frakte vann i tønner fra [[Roskilde]] da [[jernbane]]n åpnet i 1847, men dette ble det ikke noe av. Friskt godt vann fantes i København bare i [[Gothersgade]]s [[brønn]], der tilstrømningen var stor.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 46-47), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>

Emil Hornemanns rapporter førte omsider til at Københavns borgerrepresentasjon vedtok en kloakkplan 13. juni 1953,<ref>[https://www.arbejdermuseet.dk/viden-samlinger/arbejderhistorien/plads-til-os-alle/baggaard-beton-boligbevaegelsen/de-tidlige-byggeforeninger/ Emil Hornemanns arbeid for sanitære forbedringer]</ref> men alt dagen før, 12. juni, måtte en 19 år gammel [[tømrer]] gå hjem fra arbeid pga oppkast og diaré. Han ble verre, og innlagt på Søetatens hospital i [[Nyboder]]. Først tolv dager etter ble det konstatert at han var smittet av kolera. Andre var smittet av ham, og 24. juni 1853 informerte Sundhedskollegiet om at København var ramt av kolera.<ref>Lars Iversen: ''Kampen for liv'' (s. 13), Statens Institut for Folkesundhed, 2017</ref>

Datidens leger sto maktesløse. Man brukte de sedvanlige uttømmende midler ([[årelating]], «lavement» (klystér) og [[oppkast]]) som bare forverrer en slik tilstand. En gruppe unge leger tok initiativ til å besøke de hardest rammede kvarterene og yte hygienisk rådgivning. Dessuten ble det opprettet bespisning for de fattigste. Likevel var det nettopp i [[slum|fattigkvarterene]] at sykdommen slo hardest til.<ref>[http://wayback-01.kb.dk/wayback/20100504134519/http://www2.kb.dk/udstillinger/medhist/kolera/koebenhavn1853.htm Koleraepidemien i 1853]</ref> ''Lægeforeningen mod Koleraens Udbredelse'' ble stiftet og startet arbeidet 10. juli 1853 med Emil Hornemann som formann. Flere leger ble selv smittet, Hornemann mistet flere familiemedlemmer. Bortimot 10&nbsp;000 husstander ble inspisert, og halvparten fikk ulike former for [[påtale]]r som ble fulgt opp, slik at bare fem endte i [[rettsvesen|retten]]. Døde ble hentet, boligene desinfisert, syke ble innlagt og de friske sendt på teltleire utenfor vollene, blant annet på [[Amager]]. Men inspeksjonene avdekket helt horrible boligforhold for store deler av Københavns befolkning.<ref>Lars Iversen: ''Kampen for liv'' (s. 15)</ref> At det ble ordnet innkvartering i [[kaserne]]r, [[pakkhus]] og teltleire utenfor vollene<ref>[http://samples.pubhub.dk/9788793678156.pdf Nick Nyland: ''Børnenes ø, Thorø'' (s. 18)]</ref> viste seg effektivt, siden det ble mindre [[dråpesmitte]] når folk hadde lys og luft omkring seg.<ref>[https://www.arbejdermuseet.dk/viden-samlinger/arbejderhistorien/plads-til-os-alle/baggaard-beton-boligbevaegelsen/de-tidlige-byggeforeninger/ Emil Hornemanns arbeid for sanitære forbedringer]</ref>

Epidemien ebbet ut i oktober 1853. Det var blitt innmeldt 7&nbsp;219 tilfeller, hvorav 4&nbsp;737 (56,7 %) med dødelig utgang. Tallet ville i dag tilsvart rundt 17&nbsp;500 døde. Fra København ble smitten spredd til [[provins]]en, hvor 24 byer ble angrepet med 1&nbsp;951 døde som resultat.<ref>[http://www.kb.dk/udstillinger/Medhist/kolera/efterhistorien.html Etterhistorien]</ref>