Redigerer Kohtla-Järve (avsnitt)

== Historie ==
Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av [[oljeskifer]], det viktigste [[mineral]]et i Estland.

Man har funnet spor etter bosetninger i området siden [[middelalderen]], og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i [[1241]] med navnene ''Jeruius'' og ''Kukarus'', og landsbyen Sompa nevnes i [[1420]] ved navnet ''Soenpe''.

Lokale innbyggere kjente til [[oljeskifer]]en sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra [[1870]]. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på [[1900-tallet]]. Under krigføringen i [[første verdenskrig]] kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte i gang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene.<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 66.</ref> I [[1916]] viste forskere at oljeskifer kan brukes til både [[drivstoff]] og som råmateriale for [[kjemisk industri]], og [[gruvedrift]]en startet nær landsbyen Järve.

Etter uavhengigheten til Estland ble det fra [[1919]] dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og [[dagbrudd]]. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite [[oljeraffineri]] som produserte [[bensin]] for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderne ble opprettet i nærheten av [[gruve]]ne. I [[1924]] ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under [[andre verdenskrig]] vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning.

Etter krigen krevde industrier nordvest i [[Sovjetunionen]] oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus [[15. juni]] [[1946]]. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Russerne etablerte også flere tekstilfabrikker i byen, men denne industrien opphørte etter Estlands frihet. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i [[Sovjetunionen]], og i [[1980]] bodde det 90&nbsp;000 innbyggere i byen.

I [[1991]] minsket antallet bydistrikter, og [[Jõhvi]], [[Kiviõli]] og [[Püssi]] ble egne byer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i [[1990-årene]], og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til [[Tallinn]] eller [[Russland]] på grunn av høy arbeidsledighet i [[Ida-Viru fylke]].

Kohtla-Järve kommune dekker fortsatt mange byer og tettsteder, som [[Kohtla-Nõmme]], [[Sompa]], og [[Ahtme]]. På grunn av sitt omland er byen i dag Estlands 5te største by i folketall.  95 % av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.).

Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland.