Redigerer Kognitiv nevrovitenskap (avsnitt)

== Historie ==
Kognitiv nevrovitenskap er en relativ ny disiplin som har røtter helt tilbake til frenologien på 1800-tallet. Gall og Spurzheim presenterte en teori om at spesifikke områder i hjernen representerer forskjellige funksjoner og at individuelle forskjeller i kognisjon kan skyldes forskjeller i størrelse på disse områdene <ref name=Teigen>Teigen, K. H (2005) En psykologi historie. Bergen: Fagbokforlaget</ref>. I dag blir [[frenologi]] ansett som pseudovitenskapelig, men ideen om en funksjonell spesialisering av hjernen er fortsatt en sentral tanke innenfor kognitiv nevrovitenskap. 

Den funksjonelle spesialiseringen fikk også ytterligere støtte og oppmerksomhet når [[Broca]] i 1861 lokaliserte språk til spesifikke regioner i hjernen etter å ha studert pasienter med hjerneskader.  

Viktige oppdagelser innenfor nevrovitenskap ble fremlagt gjennom hele 1900-tallet. Eksempelvis ble Camilio Golgi og Ramon Y Cajal tildelt Nobels Pris i  fysiologi og medisin i 1906 for deres arbeid med nevron doktrinen <ref name=Wickens>Wickens, A. (2009) Introduction to biopsychology (3 utg.) England: Pearson Education Limited</ref>, og i 1963 og ble aksjonspotensialet oppdaget av Hodgkin og Huxley <ref name=Ward>Ward, J. (2006) The student’s guide to cognitive neuroscience (3 utg.) NY: Psychology Press</ref>. I 1929 utviklet [[Hans Berger]] [[EEG]] (elektroencefalogramet) som registrerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av nevrofysiologisk måling <ref name=Wickens>Wickens, A. (2009) Introduction to biopsychology (3 utg.) England: Pearson Education Limited</ref>. Flere viktige funn vedrørende hjernens struktur og funksjon førte til at forskere åpnet for muligheten om at det er integriteten ved hjernens nevrale nettverk som gir opphav til sinnet.

Den 11. september 1956 presenterte [[Noam Chomsky]] sin kognitive språkteori, [[Herbert Simon]] demonstrerte hvordan et dataprogram kunne bevise logiske grunnsetninger og George Miller  beskrev [[korttidshukommelse]]ns begrensede lagringskapasitet på et symposium ved MIT <ref name=Teigen>Teigen, K. H (2005) En psykologi historie. Bergen: Fagbokforlaget</ref>.  Denne dagen regnes som fødselsdagen for den «kognitive revolusjon». Flere vitenskaper begynte å studere kognisjon og innenfor psykologien skiftet man fokus fra enkle stimulus-respons modeller til kognitive prosesser. Tidligere hadde psykologien hovedsakelig akseptert hjernen som en «svart boks» som man i mer eller mindre grad valgte å overse. Innenfor det nye paradigmet ble hjernen satt på dagsordenen med mental kognisjon som hovedfokus. George Miller og Mike Gazzaniga kalte den nye retningen «kognitiv nevrovitenskap» i 1977<ref name=Wickens>Wickens, A. (2009) Introduction to biopsychology (3 utg.) England: Pearson Education Limited</ref>, og med 80-tallets teknologiske fremskritt innenfor hjerneavbildningsteknikker og elektrofysiologi vokste retningen seg til en ny disiplin som har stor plass og relevans i psykologien i dag.