Redigerer Knut Lier-Hansen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Lier-Hansen ble født og vokste opp på [[Rjukan]]. Rundt 1940 var han sersjant i [[Hæren]] og forsøkte å slå tilbake mot det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] blant annet under trefninger ved [[Gransherad]]. Han sluttet seg senere til den norske motstandsbevegelsen [[Milorg]].<ref name="jakobsen" /> Hans mest kjente oppdrag var senkningen av jernbanefergen [[DF «Hydro»]] i 1944, som var den siste av [[Tungtvannsaksjonen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Fakta på lørdag|url=https://tv.nrk.no/serie/fakta-paa-loerdag/1993/FALM12000793|språk=no|besøksdato=2019-05-12}}</ref> Fergen var lastet med [[tungtvann]] som skulle transporteres til [[Tyskland]]. Etter å ha plassert eksplosiver under dekk om natten, måtte sabotørene vente til fergeavgang om morgenen for å forsikre seg om at aksjonen ble vellykket. Da fergen forlot havnen som planlagt om morgenen, rømte Lier-Hansen fra området og til [[Einar Skinnarland]]s hus. Eksplosivene detonerte kort tid etter, og fergen gikk ned midt på [[Tinnsjøen]]. 18 mennesker – hvorav 14 sivile – ble drept i aksjonen. Senkningen av DF «Hydro» bidro imidlertid til å forsinke tyskernes tungtvannsprogram.<ref>{{cite news|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.302464|title=60 år siden tungtvannsaksjon|last=Bolme|first=Stig|date=20. februar 2004|publisher=NRK|language=|accessdate=26. mars 2010}}</ref> Da krigen var over 8. mai 1945, ble Lier-Hansen utkalt sammen med Henry Johansen og en annen motstandsmann for å pågripe [[rikskommissær]] [[Josef Terboven]]. De ankom [[Skaugum]] der Terboven hadde tilhold, men ble avvist av de tyske vaktene. Like etter begikk Terboven selvmord ved å sprenge seg selv.<ref>Jakobsen, 2010: s. 57–58</ref>

Etter krigen deltok han i filmen ''[[Kampen om tungtvannet (film)|Kampen om tungtvannet]]''.<ref>{{IMDb title|id=0040504}}</ref> Han mottok også dødstrusler flere ganger i forbindelse med årsmarkeringer for senkningen av SF «Hydro».<ref>{{cite news|title=Truet på livet|last=Bondø|first=Tor-Hartvig|author2=Stenersen, John|date=16. oktober 1993|work=Verdens Gang|page=12|language=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/xRvg1Q|tittel=Faren måtte sende naboer i døden|besøksdato=2019-05-12|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref>

Knut Lier-Hansen ble tidelt flere krigsmedaljer for sin innsats under andre verdenskrig. Han arbeidet det meste av sitt voksne liv på [[Norsk Hydro]] og var aktiv i [[Heimevernet]]. Han var også en av initiativtakerne til foreningen Rjukan Sykehus Venner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.radiorjukan.no/arkiv/21815/krigshelt-knut-lier-hansen-dod/|tittel=Krigshelt Knut Lier-Hansen død|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Radio Rjukan|forlag=Radio Rjukan|sitat=|arkiv-dato=2019-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512103829/http://www.radiorjukan.no/arkiv/21815/krigshelt-knut-lier-hansen-dod/|url-status=død}}</ref>

Politiker og organisasjonsleder [[Stein Lier-Hansen]] er sønn av Knut Lier-Hansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/navn-i-nyhetene/preget-av-industrioppvekst-1.281597|tittel=Preget av industrioppvekst|besøksdato=29. mai 2019|forfattere=Elisabeth Helgeland Wold|dato=6. mai 2014|forlag=Dagsavisen|sitat=Vi som er vokst opp i Rjukan i etterkrigstida opplevde velferd og hadde det trygt og godt. En eksportindustri genererer robuste velferdssamfunn og det er fremdeles viktig å ha en stor eksportindustri. Industrimiljøet var et bra miljø å vokse opp i, hvor folk tok vare på hverandre og hadde et bra sosialt liv. Faren min, Knut Lier-Hansen, var en av de tre sabotørene som sprengte ferja så tungtvannet ble utilgjengelig for tyskerne.}}</ref>