Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

== Livet til Hamsun ==
=== Oppvekst ===
[[Fil:Knut Hamsun as teenager at 14 (1874) in Tranøy.jpg|thumb|upright|Knut Hamsun på [[Tranøy]] som 14-åring.]]
[[Fil:Knut Hamsun in Chicago, 1884.jpg|thumb|upright|Hamsun som sporvognskonduktør i [[Chicago]] under sitt første opphold i [[USA]] i 1884.]] 
Hamsuns fødested er vanligvis oppgitt å være [[Lom]], men blir også påstått å være [[Vågå]].{{efn|Selv om [[Lom kommune]] har flest institusjonelle minner etter Hamsun, med ''Hamsunstuggu'', er det usikkerhet hvor Hamsun egentlig ble født. Faren både leide gården Garmotræet i Lom og eide gården Skultbakken i [[Vågå]] på det tidspunktet da Knut ble født. «Knud Pedersen ble døpt i kirken i Garmo. Fødestedet er derimot usikkert. Gården Viste i Vågå, der foreldrene giftet seg, verserer i den muntlige tradisjonen som mulig fødested. Men lokalhistorikere har tradisjonelt holdt fram Skultbakken i Vågå, som faren overtok og Garmotræet som de to mest sannsynlige fødselssteder. I ''Larsen 1'' drøftes dette kildematerialet. Foreldrene opplyste i forbindelse med folketellingen både i 1865 og i 1875 (etter konfirmasjonen) at sønnen er født i Vågå. Hamsun selv var åpenbart ikke sikker på hvor han var født, han oppga vekselvis Vågå og Lom».<ref>(Kolloen, ''Svermeren'', s. 453)</ref> Larsen konkluderer for sin del med Vågå. For biografiens del er det ikke lett å se betydningen av å identifisere det faktiske fødestedet. Begge alternativer innebærer stort sett samme kulturgeografiske og samfunnsøkonomiske bakgrunn.}} 28. august 1859 ble han døpt i [[Garmo stavkirke]], som nå står på [[Maihaugen]]. Sine første barneår tilbrakte han på gården Garmotræet i [[Lom]], i et hus nå kjent som [[Hamsunstugu]].

Påsken 1860 flyttet hans far, 31 år gamle Peder Pedersen Skultbakken, til [[Hamarøy]] i [[Nordland]] (4,5 døgns reise med dampbåt fra [[Trondheim]]). Tre år senere kom hans kone, barna og svigerfaren flyttende etter fra Lom. I 1865 var familien etablert på gården Søndre Hamsund, som Skultbakken forpaktet samtidig som han arbeidet som [[skredder]]. Der vokste Knut Hamsun opp og tok senere navn etter stedet; men bare hans far står oppført i [[kirkebok]]en som innflytter, utflyttet fra Lom. [[Folketelling]]en i 1865 var den første som oppga folks fødested.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 43), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref> Som voksen iscenesatte Hamsun seg selv ved å fortelle [[Edvard Brandes]] at han «''var født paa Havet og opdraget i en norsk Fjeld[[bygd]]''». Han gjorde seg også et år yngre enn han var, noe som først ble oppdaget da han fylte 50 i [[1909]]. Ettersom faren hans først døde i [[1907]], og hans mor Tora Olsdatter i [[1919]], er det forunderlig at aldri noen litteraturforsker intervjuet dem om sønnen.<ref>[[Jørgen Haugan]]: ''Solgudens fall - Knut Hamsun'' (s. 24-25), forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18770-6</ref>

Gården Hamsund som i dag er fredet, tilhørte bror til Hamsuns mor, den velstående [[handelsmann]]en Hans Olsen.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/Eldre-fredninger/2007/Hamsund-gaard-paa-Hamaroey-fredet Fredning av gården Hamsund]</ref> Ni år gammel flyttet Hamsun inn hos Hans Olsen som var streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Hamsun trivdes dårlig.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.gyldendal.no/Forfattere/Hamsun-Knut
| tittel= Hamsun, Knut
| utgiver = [[Gyldendal Norsk Forlag]]
| besøksdato=12. august 2014}}</ref> Hamsun påstod at han av sin [[ætt]] bare kjente sine foreldre, mormor og morfar. «''Længre tilbage er det nat.''» Men både sønnen [[Tore Hamsun|Tore]] og [[Thorkild Hansen]], i sin bok ''Processen mod Hamsun'', merker seg mulig påvirkning fra brødrene til Hamsuns mor: Den strenge, rike Hans som var eier av gården Hamsund, og skrønemakeren Ole som havnet i [[fengsel]] for å ha gjort tre kvinner gravide utenfor ekteskap; i løpet av ti år ble han far til fire «uekte» barn<ref>[https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/126-hamsuns-familie-onkel-ole-og-onkel-hans Hamsuns to morbrødre, Ole og Hans]</ref> og satte gården over styr, så den gikk på tvangsauksjon i [[1861]] – den egentlige årsaken til oppbruddet fra Lom og flyttingen til Hamarøy, der morbror Hans skaffet dem tak over hodet på Hamsund. Ole kan være forklaringen på at Hamsun var så forsiktig med [[alkohol]] og kvinner til han hadde passert 30. Den angivelig strenge morbror Hans hjalp Ole økonomisk til han døde i [[1869]]; og da Hamsuns foreldre fikk syv barn de ikke maktet å forsørge, tok Hans og stedets [[jordmor]], Thora Andersen, til seg både Hamsun og hans lillesøster Sophie. Hamsun nevner ikke et eneste sted at han hadde med seg lillesøsteren da han flyttet til morbroren, eller det sosiale opprykket denne flyttingen innebar. Begge fikk noe skolegang, motsatt broren Peder som ble hentet ut av skolen for å hjelpe foreldrene; og Sophie (død i [[1890]]) fikk utdanne seg til lærer, betalt av morbror Hans. I [[1875]] ba Hamsun om attest, og morbroren skrev at «'''''Knut Pederson''' har for mig i noget over 2 Aar fungeret som [[poståpneri|Postaabner]]…og at han i den Tid var villig, paapasselig og oprigtig er det mig herved en sand Fornøielse at kunne meddele…samt at han efter min og mange Forstandiges Formening har meget gode Evner.''»<ref>Jørgen Haugan: ''Solgudens fall - Knut Hamsun'' (s. 27-29)</ref>

Vinteren [[1868]] begynte Hamsun på omgangsskolen som ble holdt hos en nabo. Ialt fikk han 252 dages skolegang, fordelt på 6 år.<ref>[https://web.archive.org/web/20180417023907/http://www.hamaroy.kommune.no/om-knut-hamsun.417795.no.html Hamsuns skolegang]</ref> I 1874 sluttet han på skolen.<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 36</ref> Etter flere mislykkede rømningsforsøk flyttet Hamsun fra morbroren da han var 14 år gammel,<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 35</ref> reiste til Lom der han bodde hos sin gudfar som drev [[landhandel]] i Garmo. Her fikk han sin første erfaring som krambugutt. Den 4. oktober 1874 ble han konfirmert i [[Lom stavkirke]]. Deretter begynte en [[vagabond]]tilværelse som handelsbetjent, [[skomaker]], skolelærer og veiarbeider. Etter å ha debutert med boken ''[[Den Gaadefulde]]'', som ikke ble noen suksess, flyttet han til [[København]]. Heller ikke her slo han igjennom, og flyttet derfor tilbake til Norge.

Høsten 1879 bodde han fire måneder i [[Øystese]]. Derfra kjennes flere detaljer fra dagbøkene til Jon N. Skaar,<ref>{{Kilde bok|tittel=Knut Hamsun i Øystese|etternavn=Austestad|fornavn=Atle|utgiver=Friske tankar|år=1993|isbn=|utgivelsessted=Øystese|sider=|kapittel=}}</ref> (sønn av [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Skaar]] og bestefar til [[Jon J. Skaar]]). Skaar noterte i dagboken sin:<ref>''[[Dag og Tid]]'', 1. april 2016, s. 23.</ref> 
{{Sitat|Det er svært hvor høit han sigter denne tyveaars sjægløse gut, at gjøre en reise lige til København med sit manuskrift i den mening at selge det til [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], Norges største boghandler, og saa med en gang at komme igjen som en berømt mand - jovisst sigter han høit ... Jeg har prøvet noget av den historie selv - vel at mærke dog kuns mens jeg var 20 år - nu er jeg 26 og sigter meget lavere - og træffer ikke alligevel. Og at Knut Pedersen skulde være nogen sædvanlig begavelse, det tror jeg dog knapt. Det er mulig han er et lyst hoved, men jeg tviler paa hans originalitet|Jon Skaar (1879)}}

=== Til USA 1882 og 1886 ===
Hamsun var to ganger i [[USA]], første gang fra februar 1882 til høsten 1884 og andre gang fra høsten 1886 til sommeren 1888. Han reiste som immigrant og ble rådet til å ta vanlig arbeid. I løpet av de til sammen fire årene i USA jobbet han som jordarbeider og grisepasser, handelsbetjent i [[Elroy (Wisconsin)|Elroy]], kontorist i [[Madelia (Minnesota)|Madelia]] og sekretær hos den norske [[unitariske]] dikterpresten [[Kristofer Janson]] i [[Minneapolis]]. Dertil var han innhøstingsarbeider på [[prærie]]n, sporvognskonduktør i [[Chicago]], litterær foredragsholder og journalist. Det var under besøkene i Amerika at Hamsun først leste forfatteren [[Mark Twain]], som angivelig ble en viktig litterær innflytelse for ham. Hamsun mente på denne tiden at Amerikas litteratur for det meste var intetsigende, men anså Twain for å være et unntak.<ref>http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume23/vol23_7.html {{Wayback|url=http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume23/vol23_7.html |date=20150107205028 }} Andersen, Arlow W.: Knut Hamsun's America, Volume 23, s. 175</ref>
[[Fil:Frydenlund2.jpeg|left|thumb|Etter den første reisen til Amerika var han i 1884–85 rekonvalesent på Frydenlund Hotell i [[Valdres]]. {{Byline|Axel Lindahl|1880–1890}}]]

Da han  i 1884 reiste hjem første gang var han alvorlig syk av [[bronkitt]]. Men etter et år på Frydenlund Hotell i [[Aurdal]] i [[Valdres]] fikk han helsen tilbake, og han vendte tilbake til Amerika i 1886.<ref>[[Tore Hamsun]] i forordet til ''Fra det moderne Amerikas Aandsliv'', annet opplag, [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] 1962</ref>

Hamsun, som i utgangspunktet var begeistret for de amerikanske likhets- og frihetsidealer og hadde tro på vekstkraften i USAs demokratiske bestrebelser, ble dypt skuffet og desillusjonert over at idealene ikke ble etterlevd.

=== Anarkistiske sympatier ===
Hamsun opplevde å møte forfatteren [[Mark Twain]], og i Minneapolis traff han anarkistene [[Arne Dybfest]] og [[Kristen Cecilius Krøger Johansen]] som han sympatiserte med. Han holdt en del foredrag høsten 1887–våren 1888 i [[Minneapolis]]. Han oppnådde et visst ry med sine frittalende og opposisjonelle synsmåter. I umiddelbar sympati med de henrettede [[Haymarketopptøyene|Chicago-anarkistene]] 11. november [[1887]] festet Hamsun en sort sløyfe i jakkeslaget.

=== Tilbake til Europa ===
I [[1888]] vendte Hamsun tilbake til Europa og slo seg nok en gang ned i København. Med seg hadde han forarbeidene til det som skulle bli ''[[Fra det moderne Amerikas Aandsliv]]'', en bok basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boken er et angrep på amerikansk levesett, politikk og kunst. Hans sympati for de anarkistiske martyrene kommer klart frem i det ferdige verket.

Boka ble anmeldt i ''[[Morgenbladet]]'' som blant annet skrev: «Knut Hamsun synes at tilhøre Venstres alleryderste Fløi med stærke anarkistiske Sympathier.» Danske ''Dagbladet'' skrev at forfatterens ideologiske posisjon «synes nærmest at være en Mellemting af Socialist og Anarkist», og karakteriserte Hamsun som aristokratisk-anarkistisk. Kristofer Randers skrev i ''Ny svensk tidskrift'' at «Hamsun är fordomsfri på alla områden och radikal til ytterlighet, – han hyser samma sympati både för den fria tanken, den fria kärleken och den systematiska anarkien».<ref name="HaraldFagerhus" />
 
Noen år senere, i 1903, omtalte Hamsun sitt forhold til anarkismen på denne måten:<ref>Lars Frode Larsen (1998) s. 463–464 (Aftenposten 20. november 1903, «Hr. Sogneprest Dr. Eriksen»)</ref>
{{Sitat|Jeg har været omvendt mange gange i mine Dage. Jeg var i Amerika, da Chicago-Anarkisterne blev myrdet av Autoriteterne, og da var jeg endog Anarkist. Saa jeg har været svært til Kar. Og det er ikke frit for, at jeg endda hælder lidt til den anarkistiske Theori, skjønt jeg finder den i Praxis mindre og mindre mulig i vort nuværende Samfund. Og heller ikke kan jeg sige, at jeg forstaar altsammen af den. Men noget av den har kanskje Fremtiden for sig.}}

=== Gjennombrudd med ''Sult'' ===
I 1888, mens han bodde i København, fikk han i novemberutgaven av det radikale tidsskriftet ''[[Ny Jord (tidsskrift)|Ny Jord]]'' publisert første del av det som senere skulle bli romanen ''[[Sult (roman)|Sult]]''. Fragmentet var publisert anonymt, og dermed oppsto det spekulasjoner om hvem som sto bak teksten. I ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' skrev redaktør [[Olaf Anton Thommessen|Olaf Thommessen]] at fortellingen «fortjener opmærksomhed som vitnesbyrd om et ganske usedvanlig talent med fremragende evne til å skildre og skarpe øine til å se. Er det en ny forfatter, som her åpenbarer sig, har vi utvilsomt en evnerig forfatter mere.»

Thommessen gikk noen dager senere langt i å antyde at det kunne være [[Arne Garborg]] som skjulte seg bak signaturen ''Av en ukjendt forfatter''. Men 29. november kunne [[Lars Holst]] i ''[[Dagbladet]]'' avsløre at forfatteren var Knut Hamsun. Et drøyt år senere, i 1890, forelå hele romanen ''Sult'', og Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd.

=== Litterære foredrag – «fadermord» ===
[[fil:Hamsun bldsa HA0269.jpg|thumb|upright|Hamsun i 1895.{{Byline|Alvilde Torps eftf./Nasjonalbiblioteket}}]]
I 1891 la Hamsun ut på foredragsturné med de tre foredragene «Norsk Literatur», «Psykologisk Literatur» og «Modeliteratur». Han angrep sine eldre kolleger [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Jonas Lie]] og [[Alexander Kielland]]. Han mente de framstilte enkle figurer eller [[typer]], og manglet forståelse for det kompliserte sjeleliv hos moderne, inntrykksvare nervemennesker.

:''«Jeg vil [...] have «Modsigelserne» i det menneskelige Indre betragtet som ligefrem selvfølgelige, jeg drømmer om en Literatur, der har Mennesker, hos hvem Inkonsekvensen bogstavelig er Grundkaraktertræk, – ikke det eneste, ikke det herskende Grundkaraktertræk, men det meget fremtrædende og meget bestemmende.»''<ref>''Paa Turné'' utgitt av Tore Hamsun 1960; s. 63</ref>

Bjørnson ble blant annet kritisert for sin trang til å være folkeoppdrager og pedagog i sin diktning, og for å ha en «stor og enkel» ånd. Hamsun uttalte seg om at Ibsens skikkelser manglet psykologisk dybde. Hovedpersonen i hans neste roman, ''Mysterier'' (1892), uttaler seg om Ibsen i samme ånd når han sier at «de fleste av hans Skuespil er dramatiseret Træmasse».<ref>Sitat fra ''Mysterier'' (1974-utg. s. 140). Se også [http://ibsen.nb.no/index.gan?id=2187&subid=0 ibsen.net: Knut Brynhildsvoll. «Hamsun contra Ibsen»]</ref> Ved to av de tre foredragene i Kristiania var Ibsen selv til stede etter å ha mottatt invitasjon fra Hamsun.<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 163</ref> 
[[Fil:Sinding Heiberg Hamsun av HLund 1926.jpg|thumb|right|Gruppebilde av [[Christian Sinding]], [[Gunnar Heiberg]] og Knut Hamsun, utført av [[Henrik Lund]], 1926]]

=== Hamsun og Bjørnson ===
Knut Hamsun var tilhenger av norsk uavhengighet fra [[Unionen mellom Sverige og Norge|Sverige]]. Han var blant dem som kritiserte at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] mottok [[Nobelprisen i litteratur]] fra den svenske kongen i 1903, mens striden som skulle lede til [[unionsoppløsningen]] sto på: «Det svin gik over til svenskerne i sit 71. år for 140 tusind kroner. […] han kunde bare ikke, han er bunden av sin hele, hele fortid.»<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 241</ref> I diktet «For Norge» advarte Hamsun mot Sveriges militære potensial: «Det tramper av veldige støvler i øst&nbsp;…». Bjørnson holdt på den tid en moderat linje i spørsmålet om oppløsning av unionen mellom Sverige og Norge.

I 1902 skrev Hamsun et hyllestdikt nettopp til Bjørnson, og da Bjørnson døde i 1910, skrev Hamsun et «storslagent sørgedikt».<ref name="RNN" /> I en periode før gjennombruddet var Hamsuns skjønnlitterære stil også tungt inspirert av Bjørnsons diktning.<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 67</ref>

=== Til Østen ===
I 1899–1900 foretok Hamsun en reise østover. Han oppholdt seg først en lengre tid i Finland, dro derfra til Russland og videre gjennom Georgia til Kaukasus og Tyrkia. Reisen ga ham materiale til dramaet ''Dronning Tamara'' (1903), oppført på [[Nationaltheatret]] i 1904. Tamara levde i høymiddelalderen og var dronning i Georgia. Stykket handler bl.a. om forholdet mellom kristne og muslimer. Glimt fra reisen dukker også opp igjen i hans siste bok, ''På gjengrodde Stier'', fra 1949. Hamsun skrev dessuten en reiseskildring, ''I Æventyrland'' (1903), som er basert på inntrykk fra denne reisen.

=== Ekteskap og jorddyrking ===
[[Fil:Knut hamsun 1909.jpg|thumb|upright|Marie og Knut Hamsun ca. 1909]]

Knut Hamsun giftet seg første gang med [[Bergljot Bech|Bergljot Bassøe]]. De fikk datteren Victoria. Ekteskapet varte fra 1898 til 1906. Victoria Hamsun (1902-1980) giftet seg med britiske Dederick Charlesson og de slo seg ned i Frankrike.<ref>{{kilde www |url=http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/127-hamsuns-familie-bergljot-og-knuts-barn-barnebarn-oldebarn |tittel=Hamsuns familie: Bergljot og Knuts barn, barnebarn og oldebarn |utgiver=Hamsunsenteret |besøksdato=2018-03-18 |arkivurl= |arkivdato= }}</ref>

I 1909 giftet han seg på nytt, denne gang med skuespilleren [[Marie Hamsun|Marie Andersen]]. Hun var 22 år yngre enn ham, og ekteskapet varte livet ut. Sammen hadde de barna [[Tore Hamsun|Tore]], [[Arild Hamsun|Arild]], Cecilia og [[Ellinor Hamsun|Ellinor]]. De første årene av ekteskapet bodde familien flere steder, den lengste tiden på Hamarøy i Nordland. Der drev Knut og Marie gården Skogheim fra 1911 til 1917, og der ble tre av barna født.

Etter å ha vurdert en rekke boliger og gårdsbruk rundt om i landet kjøpte Hamsun i 1918 storgården [[Nørholm]] utenfor [[Grimstad]]. Han gjorde etter hvert Nørholm om til et mønsterbruk, selv om det i alle år gikk med store underskudd. Disse ble dekket av inntektene fra forfatterskapet, som med tiden ble betydelige.

Hamsun kom til å tilbringe mye tid borte fra hjemmet, som hovedregel oppholdt han seg på ulike pensjonater og hotell under ferdigstillelsen av de fleste av sine bøker.

=== Politisk utvikling. Forholdet til Tyskland og nazismen ===
[[Fil:Mafikeng.jpg|thumb|left|[[Boerkrigen]] var en skjellsettende begivenhet for Hamsuns valg av side mellom stormaktene]]

Hamsuns politiske synspunkter ble formet på slutten av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var holdninger han kom til å beholde resten av sitt liv. Allerede tidlig i livet utviklet Hamsun et negativt syn på Storbritannia og engelskmenn; Hamsun hadde som ung vært vitne til hvordan engelske såkalte «lakselorder» tok over norske naturområder og jaget bort nordmenn, og han gjorde senere narr av engelskmennenes arroganse i sine nordlandsromaner som ''[[Børn av tiden]]''. En annen politisk skjellsettende begivenhet var [[boerkrigen]], en krig som i samtiden ble oppfattet som både brutal og som Davids kamp mot Goliat, som det lille boerfolket mot det britiske verdensimperiet. Hamsuns år i USA gav ham også et negativt inntrykk av det amerikanske samfunnet.

Hamsun opplevde tidlig å slå gjennom som forfatter i Tyskland, der han fikk et stort publikum og litterær anerkjennelse, men oppnådde ikke tilsvarende suksess i Storbritannia. Hans negative erfaringer med engelskmenn i ungdommen, erfaringene fra USA, oppmerksomheten om boerkrigen i formative år og hans litterære suksess i Tyskland har alle vært lansert som forklaringer på at Hamsun siden begynnelsen av 1900-tallet hadde et tyskvennlig og antibritisk ståsted.<ref>RNN 1975 i ''Norges litteraturhistorie'' b. 4, s.170</ref> [[Atle Kittang]] uttrykker det slik: «I Hamsuns politiske mytologi er Tyskland den unge nasjonen med ungdomens legitime krav på utfalding og utvikling; England representerer den avfeldige alderdomen som med alle midlar freistar å halde ungdomen nede. Dette er ikkje berre forstokka idiosynkrasiar. Liknande tankar vart på den tida delte av andre, utan at alle av den grunn vart nazistar.»<ref name="Atle Kittang" /> Den danske litteraturkritikeren Klaus Rothstein mener at Hamsun i sine reiseskildringer fra USA viser en rasisme som var rå, primitiv, selvrettferdig og blottet for rettferdighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/2023/07/07/fra-rasistisk-selvfolgelighet-til-sensitivitetslesning/|tittel=Fra rasistisk selvfølgelighet til sensitivitetslesning|besøksdato=2025-05-05|dato=7. juli 2023|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Under [[første verdenskrig]], hvor Norge selv var nøytralt, gav Hamsun offentlig uttrykk for sin støtte til Tyskland.

Hamsuns posisjon i det norske politiske landskapet endret seg over tid, i tråd med at han i økende grad stilte seg kritisk til den moderne samfunnsutviklingen. Han var kritisk til kapitalisme, industrialisering og det moderne demokratiet, og stod for en lengsel tilbake til føydale relasjoner i politikk og moral, idealisering av naturen, bondeøkonomien og de «naturlige» båndene mellom mennesker og omverdenen.<ref name="Atle Kittang" /> Hamsuns kapitalismekritikk innebar lenge at det var avstand mellom ham og den norske høyresiden, men fra 1930-årene ble Hamsun i større grad oppfattet som en represent for den politiske høyresiden i norsk samfunnsdebatt, assosiert med f.eks. aviser som ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenbladet]]''. Han stilte seg etterhvert kritisk til de kommunistiske regimene i øst. I likhet med andre på den norske høyresiden, ikke minst avisen ''Aftenposten'' og deler av partiene [[Høyre]] og [[Bondepartiet]], uttrykte Hamsun i 1930-årene et stykke på vei sympati eller forståelse for de fascistiske og nasjonalsosialistiske regimene på kontinentet.

I 1935 tok Hamsun, i likhet med større deler av den norske høyresiden for øvrig, offentlig avstand fra tildelingen av [[Nobels fredspris]] til den spiondømte tyske pasifisten [[Carl von Ossietzky]]. 33 andre kjente forfattere med [[Sigrid Undset]] i spissen, markerte sterk avstand til angrepet på Ossietzky fra Hamsun.<ref>«Underskriverne «beklager at Knut Hamsun finner det tilbørlig å ta til orde mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre som har drevet eliten av tyske forfattere, Hamsuns kallsfeller, i landflyktighet»». Sitat fra [http://www.undset.no/index.asp? undset.no] {{Wayback|url=http://www.undset.no/index.asp |date=20090904031351 }}. Se også [http://www.klassekampen.no/55699/article/item/null Klassekampen 19.2.2009] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/55699/article/item/null |date=20090726121531 }} Intervju med utstillingsleder Trond Haugen om denne debatten</ref> Hamsun fikk støtte på lederplass av ''[[Aftenposten]]'', og kong Haakon uteble fra seremonien.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Irwin Abrams
| tittel= Reflections on the First Century of the Nobel Peace Prize
| publikasjon= Peace & Change
| språk=
| utgivelsesår=2001
| dato=
| bind=4
| nummer=26
| seksjon=
| utgave=
| side=525-549
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Roald Helgheim
| tittel= Fascisme utan oppgjør
| publikasjon= Dag og Tid
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 28. oktober 1999
| bind= 
| nummer=43
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=5iVRev03W
| isbn=
| issn=
| kommentar=http://www.dagogtid.no/arkiv/1999/43/bokm3.html
}} Jf. også Halvdan Kohts memoarer. Koht skriver at han var glad for at han ikke satt i Nobelkomiteen da den besluttet å gi fredsprisen til Ossietzky, for da fikk ikke regjeringen noe ansvar: «for det var lett å skjøna at vedtaket ville vekke sinne hos nazistane.» En grunn til at han trakk seg ut av Nobel-komiteen var at komiteen måtte stå fritt; det ville «legge band på valfridomen i komiteen» om utenriksministeren var medlem. Koht skriver videre: «Det einaste eg da fekk med saka å gjera, det var at eg streva med å få fredsprisen overgjeven til Ossietzky sjølv, – noko som mislukkast heilt av di den tyske regjeringa sette seg imot.» 
Koht forteller videre at Hitler uansett holdt den norske regjeringen med-ansvarlig for Nobel-komiteens avgjørelse, og hevnet seg. (Jf. Koht, Halvdan 1957 For fred og fridom s. 53-54.) Når kong Haakon holdt seg unna seremonien, var det helt klart etter råd fra sittende regjering. Det er tydelig at regjeringen ønsket å forholde seg nøytral. Tildelingen var kontroversiell, og den politiske situasjon meget vanskelig.</ref>

Da [[andre verdenskrig]] kom til Norge i 1940, var Knut Hamsun 80 år gammel og led av tiltagende hørselssvikt. Han hadde vansker med å høre radio og klaget over at han følte seg isolert. I april 1942 hadde han et tilfelle av [[hjerneblødning]] og et nytt våren 1944. Sin informasjon om krigens gang fikk han gjennom [[Nasjonal Samling|NS]]-organet ''[[Fritt Folk]]'' og ''[[Aftenposten]]''. Under den tyske okkupasjonen skrev Hamsun flere tyskvennlige artikler i norske aviser. Både på oppfordring og på eget initiativ skrev han opprop mot motstandsbevegelsen og nordmenn i alliert tjeneste. Blant annet oppfordret han til å legge ned våpnene og oppgi motstandskampen og heller samarbeide med okkupasjonsmakten. Hamsun skrev at «tyskerne kjemper for oss alle og bryter nå Englands tyranni over oss og alle nøytrale». I avisen ''Fritt Folk'' 17. mai 1943 skrev Hamsun: «Jeg synes det går riktig godt nu. Ubåtene arbeider jo Nat og Dag». Etter et møte med [[Joseph Goebbels|Goebbels]] i 1943 sendte Hamsun sin nobelprismedalje i gave, etter at [[Sigrid Undset]] på sin rundreise i USA hadde nevnt at samtlige skandinaviske nobelprismottakere, bortsett fra Hamsun, hadde skjenket sine gullmedaljer til [[Finlandshjelpen]]. Hamsun kjente ingen «som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, herr riksminister», lot han Goebbels få vite.

Hamsun henvendte seg flere ganger til okkupasjonsmakten og [[Josef Terboven]] og også til myndighetene i Tyskland, med bønn om å få frigjort nordmenn som var arrestert, dødsdømt eller sendt i tyske fangeleire. I juni 1943 fikk han møte Hitler. I møtet beklaget han seg over forholdene i det okkuperte Norge og ba om at Terboven ble avsatt fra stillingen sin. Hitler ønsket ikke å diskutere politikk med Hamsun. Han ble irritert og avsluttet samtalen. Ved Hitlers død skrev Hamsun en nekrolog i ''Aftenposten'' [[7. mai]] [[1945]], hvor han roste diktatoren som en «kriger for menneskeheten».<ref>Les nekrologen i [http://no.wikiquote.org/wiki/Knut_Hamsun#Kronikk_over_Adolf_Hitler wikiquote]</ref> I en artikkel i ''Morgenbladet'' i 2021 viste Birgitte Furberg Moe til flere kilder, blant de forfatteren og journalisten [[Bjørn Westlie]], som mente at Hamsun hadde bidratt til at mange unge nordmenn vervet seg til tysk tjeneste på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamsun bidro til å verve mange til østfronten|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2021/05/27/hamsun-bidro-til-a-verve-mange-til-ostfronten/|etternavn=Furberg Moe|fornavn=Birgitte|dato=28. mai 2021|side=23|sitat=Bjørn Westlie skriver i sitt tankevekkende essay "Blomster og blod" at Hamsun bidro til at faren ble SS-soldat. Hvor mange Hamsun klarte å mobilisere til å verve seg på tysk side er det umulig å si noe om hevder han. At det kan ha vært mange bør vi kunne slå fast i dag.|år=2021|utgave=20}}</ref>

Marie Hamsun var under krigen aktiv som personalleder og foredragsholder i lokallaget av NS. Hun holdt selskaper for tyskerne på Nørholm og reiste rundt i Tyskland, Danmark og Østerrike og leste for tyske soldater fra sin manns bøker.<ref>[https://snl.no/Marie_Hamsun Store norske leksikon: Marie Hamsun] Besøkt 9. januar 2025</ref>

=== Landssvikoppgjøret og siste bok ===
[[Fil:Norholm-foto.jpg|thumb|300px|Luftfoto av Nørholm]]
[[Fil:Noerholm2.JPG|thumb|«Dikterstuen» på Nørholmen]]
Da andre verdenskrig tok slutt, ble Hamsun satt i husarrest i sitt hjem på Nørholm. Han ble deretter plassert på sykehus i Grimstad en tid, overført til Landvik gamlehjem, innlagt på Vinderen psykiatrisk sykehus i Oslo, og vendte deretter tilbake igjen til gamlehjemmet. Først til jul 1947 kom han hjem igjen til Nørholm.

Oppholdet på Vinderen varte i fire måneder, fra midt i oktober 1945 til 11. februar 1946. Der gjennomgikk han en mentalundersøkelse ved psykiateren professor [[Gabriel Langfeldt]]. På grunnlag av denne utferdiget Langfeldt sammen med overlege [[Ørnulv Ødegård]] en 83 sider lang erklæring som konkluderte med at Hamsun ikke var sinnssyk på det tidspunktet, og at han heller ikke hadde vært det før han begikk de handlinger han var anklaget for. Han ble ansett for å ha «[[varig svekkede sjelsevner]]» noe som var et rettspsykiatrisk begrep på den tiden og ikke en diagnose.<ref>{{kilde www|url=https://psykologisk.no/2020/05/knut-hamsuns-varig-svekkede-sjelsevner/|tittel=Knut Hamsuns varig svekkede sjelsevner|dato=3. mai 2020|forfatter=Mia Tuft}}</ref>

Da denne rettpsykatriske vurderingen forelå henla riksadvokaten straffesaken med begrunnelsen at intet offentlig hensyn tilsa tiltale.<ref>Ingar Sletten Kolloen: 
[http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article931459.ece#.T5f579WnKhk Var Hamsuns diagnose en politisk bestilling?] ''Aftenposten'', 15. desember 2004</ref> I ettertid har mange ment at den rettspsykiatriske vurderingen var et bestillingsverk fra påtalemyndigheten for unngå ubehaget ved å sette nobelprisvinneren Hamsun i fengsel. Dikterens siste bok, ''[[På gjengrodde stier]]'', viser etter de fleste litteraturhistorikeres mening at rettspsykiatriske vurderingen var feil. Tidligere riksadvokat [[Georg Fr. Rieber-Mohn]] har fremhevet at den rettspsykiatriske vurderingen ikke forutsatte at de intellektuelle evnene var redusert, og at de sakkyndige primært la til grunn en svekkelse av personligheten og følelseslivet.<ref>Georg Fr. Rieber-Mohn: [http://www.aftenposten.no/meninger/Misforstaelse-om-Hamsun-6734886.html#.T9NmxdV1DmM Misforståelse om Hamsun], ''Aftenposten'', 5. januar 2012</ref> Hamsun opplevde mentalundersøkelsen som nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig.<ref name="AaslestadSkuggevik2009" />

Allerede i forhørsretten 23. juni 1945 hadde han påtatt seg ansvaret for de handlinger som han var anklaget for og var fast bestemt på å stå ved dem og forsvare seg. «Det var en sakte, sakte Oprykning med Rot. [...] Jeg var et friskt Menneske, jeg blev Gelé».<ref>''På gjengrodde stier'' 1978 s. 98 og s. 56–67. Hamsun hadde ingen tillit til Langfeldt. I etterordet til romanen ''Under en hårdere himmel'' (1957) karakteriserer [[Jens Bjørneboe]] tar for seg Langfeldts studie som formelt og innholdsmessig «slurvete», «forvrøvlet», «overfladisk» og « et dilettantisk amatørprodukt», jf. Jens Bjørneboe, 1982 s. 226.</ref> Hamsun ble, til tross for den rettspsykiatriske vurderingen, stevnet sivilrettslig som «erstatningsmessig medansvarlig» for Nasjonal Samlings virksomhet.

[[File:Knut Hamsun 1947.jpeg|thumb|Knut Hamsun i retten.{{Byline|Sverre Heiberg}}]]
Etter flere utsettelser kom erstatningssaken opp 16. desember 1947. [[Sand tingrett|Sand herredsrett]] kom til at Hamsun måtte «anses for å ha vært medlem» i [[Nasjonal Samling]], og 19. desember 1947 ble han dømt til å betale en erstatning på {{formatnum:425000}}&nbsp;kroner.<ref>Dom i Sand herredsrett av 19. desember 1947</ref> Hamsun bestred at han noen gang hadde vært medlem av et politisk parti, og dommen i herredsretten ble avsagt under dissens fra fagdommeren.<ref name="Atle Kittang" /> I [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble erstatningen i dom av 23. juni 1948 redusert til {{formatnum:325000}}&nbsp;kroner.<ref>Dom i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] av 23. juni 1948 (Ram-49-136)</ref> Dette ruinerte Hamsun-familien nesten fullstendig, men den maktet med store anstrengelser å beholde Nørholm. Av senere dokumentasjon fremgår det at Knut Hamsun ble medlem av Nasjonal Samling tidlig under krigen.<ref>Tore Rem: ''Knut Hamsun - Reisen til Hitler ''
'', s. 118-119. Kopi av Spørreskjema (Bilag til søknad om opptakelse i Nasjonal Samling), datert 15. jan. 1942 undertegnet av Knut Hamsun. Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-41373-6''</ref>

Hamsun skrev ferdig ''På gjengrodde stier'' etter at han vendte tilbake til Nørholm. Han var da nesten fullstendig døv, hadde dårlig syn og store problemer med skjelving i hendene, men han maktet å fullføre. Boka forteller om det som hendte ham fra da krigen sluttet, til dommen falt i Høyesterett. Den inneholder i tillegg en rekke glimt fra hans tidligere liv. Innimellom skaper han også nye dikteriske skikkelser, som den eiendommelige lekpredikanten Martin Enevoldsen som «vandret rundt i landet og bad til Gud».<ref>''På gjengrodde stier'' 1978-utgaven s. 87</ref> ''På gjengrodde stier'' kom ut i 1949 da Hamsun var 90 år gammel. Boka beskrives av de fleste kritikere som et dypt menneskelig dokument. «Det er noe i situasjonen som har forløst Hamsuns skapende evne: på gamlehjemmet er han igjen proletaren som ikke eier noe annet i verden enn sitt rike sinn.»<ref name="RNN" /> Boka, og dermed Hamsuns forfatterskap, avsluttes med disse ord: «St. Hans 1948. Idag har Høiesteret dømt, og jeg ender min Skrivning.»

Knut Hamsun døde i sitt soveværelse på Nørholm 19. februar 1952.