Redigerer Knut Greve (avsnitt)

== Liv og virke ==
Knut Greve var sønn av tekstilkunstneren [[Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve]] (1868–1951) av [[Greve (slekt)|slekten Greve]]. Han var gift med kunsthistorikeren Eli Ingebretsen (1896–1949).

I 1929 tok han magistergraden i historie på avhandlingen «Bergverksdriften i Norge før 1621», med kunsthistorie og arkeologi som støttefag. Han hadde også studier i Tyskland bak seg, og hadde museumspraksis fra [[Kunstindustrimuseet i Oslo]] og journalistisk erfaring fra avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. 1. januar 1931 begynte han i stillingen som museumslektor ved [[Norsk Folkemuseum]] og ble med det den første museumspedagog i Norge.

Greve ble bare i stillingen som museumslektor i tre år, men nådde mye i løpet av den korte tiden. Han holdt foredrag i skolekringkastingen, og foredrag for studiesirkler og arbeiderungdomslag. Bare det første året hadde han hadde kurs for 205 lærere og omvisning for 2 804 elever. Han utviklet et tilbud til ungdomslag som fikk omvisning på museet ved lektoren, kaffe og niste på restauranten og dans etterpå på Festplassen.

I 1930 ble Greve formann for [[Østkantutstillingen]], en forening/institusjon grunnlagt i 1923. Initiativtaker var boliginspektør [[Nanna Broch]], og Knut Greves mor Ulrikke var fra starten av en viktig støttespiller. Knut Greve representerte et radikalt element ved Østkantutstillingen, et av hans foredrag på en av utstillingens ''«mandags-kveller»'' bar tittelen «Hvorfor er arbeiderklassen så konservativ». Samtidig var han eksponent for en borgerlig kulturell kompetanse.

I 1930 publiserte Østkantutstillingen Greves første bok, ''Små hjem og deres innredning''. Boka var et resultat av diskusjonene på Østkantutstillingens «mandags-kveller» og var ment som en hjelp og en innledning til diskusjon om innredning av små, moderne byhjem – et friskt utspill fra en ung mann som ikke ennå hadde flyttet hjemmefra, men fortsatt bodde hos mor i Parkveien 68! Greve innleder boka med et kapittel om møblenes historie. Her ønsker han som han skriver, «å komme bort fra den almindelige kunst-historiske betraktningsmåte og i stedet se hjemmenes utvikling fra et socialt, kulturhistorisk synspunkt.». Han prøver her å kombinere en stilhistorisk framstilling med et klasse-perspektiv – stilhistorien ble en avspeiling av endringer i maktforholdene i samfunnet. 

Til tross for sin viktige rolle i arbeidet for brukskunst og boligsak, besto Greves skriftlige produksjon først og fremst av mindre tidsskriftartikler i blader som ''Brukskunst'', ''Vi selv og våre hjem'' og ''[[Bonytt]]'', og han forfattet få større arbeid i løpet av sitt virke som skribent. I perioden 1938-43 var han billedredaktør for verket ''Norsk kulturhistorie'', redigert av Anders Bugge og Sverre Steen, han bidro også med noen kapitler av sosialhistorisk karakter: «Vaterland», «Arbeiderne og den nye industri», «Fra borgerskap til middelstand» og «Arbeiderne idag». I 1943 utga han så en ny bok om hjemmeinnredning – ''Et hjem blir til'' – og samme år skrev han kapittelet «Kultur og tradisjon i norsk bruks-kunst», i ''Bygg og bo. Boken om det moderne hjemmet'' (Amundsen & Bøgh 1943). Ut over dette skrev Knut Greve bare noen jubileumsskrift.

I 1932, mens han fortsatt var lektor ved Folkemuseet ble Greve ansatt som sekretær for [[Foreningen Brukskunst]], en stilling han hadde i ti år. I perioden 1931-34 var han også redaktør for tidsskriftet ''Brukskunst''. Han ble medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1936.<ref>{{cite news |last= |first= |date=1936-05-05|title=Upprop|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19360505_2_103_1 |work=Norsk Tidend|location= |access-date= }}</ref> Fra 1946-48 var han formann i ''Oslo-foreningen'' og fra 1948-50 president i ''[[Foreningen Brukskunst|Landsforeningen Norsk brukskunst]]''. Han var i en årrekke medlem av redaksjonsrådet for ''Vi selv og våre hjem'' og senere medarbeider i ''[[Bonytt]]''. Ved sin død i 1953 var han ansatt som medredaktør i ''[[VG]]''.