Redigerer Knut Bergsland (avsnitt)

==Liv og virke==
Hans første arbeid innen [[samisk språk]] ble publisert i [[1942]], om ''Det samiske slektskaps- og svogerskapsordsystem''. Hans doktoravhandling, ''Røros-lappisk grammatikk'', kom i [[1946]], og han publiserte siden en rekke vitenskapelige arbeider, foruten lærebøker og undervisningslitteratur i og på samiske språk. 
Innenfor samisk var Bergslands hovedfelt de [[sørsamisk]]e dialektene. Foruten samisk og finskugrisk språkforskning arbeidet Bergsland også med [[aleutisk]] og [[eskimoisk]] språkforskning. Sammen med [[Israel Ruong]] laget han i 1948 [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]] som var i bruk i [[nordsamisk]] fra 1948 til 1978. 

I tillegg til språkvitenskapelig forskning har Bergsland skrevet artikler innenfor samisk kultur og historie, så som ''Runebomme'' (1969), ''Om middelalderens finnmarker'' (1970), ''Jemtlands grense mot Herjedalen i samisk lys'' og ''Lais Lappebyen'' (1978). han skrev flere faglige utredninger om sørsamenes historie, knyttet til sørsamenes rettskamp for deres gamle bruksområder. Her engasjerte Bergland seg sterkt i arbeidet med å dokumentere sørsamenes bosetning og bruksområde. Han arbeidet med å fremskaffe stedsnavns- og annen språkhistorisk materiale, og forskjellig historisk arkivmateriale, blant annet en utredning for samenes part i [[Brekkenvassmålet]] i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i [[1963]]; ''Utredning for Skattefjällsmålet om de sydlige sameområders historie omkring 1751'' (1975), og en sakkyndig utredning om sørsamenes historie for [[Samerettsutvalget]] (ikke publisert).