Redigerer Knottgenerator (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I mellomkrigstiden ble vedgass forsøkt utviklet som et rimeligere alternativ til bensin. .  Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, en [[generator]] som produserer vedgass ved ufullstendig [[forbrenning]] av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøyene. Både front- og bakmonterte [[aggregat]]er var i bruk. I tillegg tok knott mye plass. Gassgeneratorer kan også bruke [[torv]], [[koks]] eller [[trekull]] som råstoff.<ref name="ReferenceA">''Magasinet for alle'' nr 26, 28. juni 1941.</ref>. 

Den første norske lastebil med vedgassgenerator ble anskaffet av Hærens Automobilkorps i 1927 til testing. Det var en fransk [[Berliet]] lastebil med [[Imbert]] vedgassgenerator<ref>Meddelelser fra vegdirektøren nr 11/1927 side 175-177</ref>. Den første vedgassdrevne buss i Norge ble kjøpt inn av Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler i Oslo i 1932 til forsøksdrift. Driften viste seg arbeidskrevende, og bussen ble overtatt av Vegdirektoratet samme år<ref>NRF Avdeling Oslo og Akershus 1926-1951 side 23-24</ref>. På grunn av mangelen på [[bensin]] og annet [[drivstoff]] under [[den andre verdenskrig]] ble vedgass brukt som erstatning i [[forbrenningsmotor]]er i [[bil]]er, [[buss]]er, [[lastebil]]er og [[traktor]]er.

Knotter var små stykker med [[løvtre]], helst [[gråor]]. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde [[kjøreløyve]] og [[rasjoneringskort]]. Vedstykkene var på størrelse med en knyttneve.<ref name="ReferenceA"/>

Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO ([[karbonmonoksid]]). Det ville ellers blitt CO<sub>2</sub> ([[karbondioksid]]), men siden det er underskudd på O<sub>2</sub> ([[oksygen]]), blir det ett oksygenatom for lite, og det dannes CO og [[metangass]], litt [[metanolgass]] og en stor mengde [[nitrogen]], som er 80&nbsp;% av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet, ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5&nbsp;kg knott rundt 1 liter bensin. For et vanlig aggregat brukt under krigen holdt en påfylling til 2-4 timer eller 80–100&nbsp;km kjøring.<ref name="ReferenceA"/>

Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N<sub>2</sub>), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med jevne mellomrom.

<gallery style="font-size:90%" widths="150">
Knottgenerator på lastebil.jpg|[[Lastebil]] i [[Romsdal]] under [[Norge i andre verdenskrig|krigen]] med knottgenerator og passasjerer. Legg merke til røret fra generatoren til motoren.{{Byline|[[Romsdalsmuseet]]}}
Adler Diplomat 3 GS mit Holzgasgenerator-hinten rechts.JPG|Adler Diplomat bygd ved [[Adler]]-fabrikken i [[Frankfurt am Main]] 1938 og utstyrt med tregassgenerator 1941. Toppfart omkring 70 k/t.{{Byline|[[Deutsches Museum]] i München}}
Petrol Substitutes in USE For Public Transport in Leeds, England C 1943 D15675.jpg|Buss i [[Leeds]] i England 1943 med knottgenerator på en tilhenger. {{Byline|Ministry of Information}}
Epa tractor with wood gasifier.jpg|Vedgassgenerator på en gammel [[Ford]] bygd om til svensk biltraktor («EPA-traktor»){{Byline|Per Larssons traktormuseum i [[Skåne]]}}
Opel-Kadett-mit-Holzvergaser.jpg|[[Opel Kadett#Kadett c|Opel Kadett C]] med tregassgenerator         
Helsinki häkäpönttö 2.4.2010 003.jpg|VW CC med tregassgenerator 
Woodvehicle.jpg|Lastebil ved Kosong-passet i [[Nord-Korea]] drevet på vedgass 2008. {{Byline|Raymond K. Cunningham, Jr.}}
</gallery>