Redigerer Klostergata 8 (Moss) (avsnitt)

== Historie om Klostergata ==
Klostergata var en del av [[riksvei 1]] fra Oslo mot Svinesund fram til 1957<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksvei.no/riksvei1.htm|tittel=Riksvei 1|besøksdato=2019-09-24|verk=www.riksvei.no}}</ref>. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 <ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>. 

Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"<ref>Vogt, Jørgen Herman (1946) ''Fra småbylivet i mos''. s. 167–69.</ref> <ref>Vogt, Jørgen Herman (1970). ''Moss som den var''. s. 96–97.</ref>. På samme tid hadde [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] begynt å ta form i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html|tittel=Norge blir et industriland - Norgeshistorie|besøksdato=2019-09-24|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for [[urbanisering]]. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og [[industriarbeider]]. I tillegg dukket det opp flere [[Handverker|håndverkere]] på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli en håndverker.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historie Vg 3|etternavn=Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad|fornavn=Ivar, Øivind, Asle & Svein A.|utgiver=Cappelen|år=2008|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=53|sider=|kapittel=2|sitat=}}</ref> Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester som G.A Pedersen og Martinius Andresen var. I tillegg var [[Peterson (firma)|Cellulosen, Peterson]] et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gaten<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>.

Fram til bybrannen i 1881<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref> var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det foregikk en bybrann i 1858 også, men det var ikke like destruktiv. En av konsekvensene fra bybrannen var innføringen av [[murtvang]]<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>, hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusive<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>.