Redigerer Klokke (ur) (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Tidtakingens historie}}
[[Solur]] er blitt brukt siden oldtiden, og er den enkleste måten å vise tiden som skyggen fra en stang, en [[gnomon]], anbrakt på en solskive inndelt i 24 timer. Allerede i gamle Babylon og Egypt fantes Clepsydra som et vannur med liten bjelle som tidssignal.  Klokkestøping ble innført i Europa til Nola i Italia i det 4.årh. (Irske munker tok med seg de første bjeller (klinket) til de britiske øyer).

Pave [[Sabinian]] innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet [[Klokke (ur)|klokke]] og uttrykk som «hva er klokken».

Mekaniske [[urverk]] i bytårn skriver seg fra 1200-tallet, men gikk svært upålitelig, først kun en viser og måtte korrigeres med solur. [[Timeglass]]et kom i bruk på 1300-tallet, og holdt seg i bruk på skip i over 500 år.

[[Astronomisk ur|Astronomiske ur]] er kjent fra 1400-tallet, og var avanserte mekaniske instrumenter som trolig ble introdusert i Norge alt omkring 1550. I århundrene som fulgte var [[Nederland]] et viktig produksjonsland for klokker brukt i Norge.

Mekaniske klokker ble produsert i Tyskland, Storbritannia og Frankrike fra 1600-tallet, og i USA fra 1700-tallet. De hadde ofte svært forseggjort dekor i gull, porselen eller elfenben, og ble bygget for adel og storborgerskap. Dette var særlig populære statusobjekter blant adelen i Frankrike. [[Benjamin Franklin]] produserte klokker i USA. 

Såkalte ''lanterneur'' hadde bare timeviser. Omkring 1660 klarte klokkemakere i Europa å lage doble urverk slik at man kunne innføre minuttviser. Klokkemakerne var sin tids fremste ingeniører og hadde inngående innsikt i fysisk mekanikk. Alarmsystemer var en særlig utfordring – i 1725 kjenner vi det første [[gjøkur]]et fra [[Sveits]]. Det første automatiske urverk ble laget av den sveitsiske urmakeren [[Abraham-Louis Perrelet]].

[[Gustav Becker]] i den tyske byen [[Freiburg]] var blant de mest kjente ingeniørene i andre halvdel av 1800-tallet og masseproduserte klokker for bruk i jernbanestasjoner, osv. De syd-tyske fabrikkene (bl.a. [[Junghans]]) gjorde husklokker til allemannseie, og utkonkurrerte norsk urmakerindustri.

Klokkemakerfaget ble bygget opp i en rekke land, også Norge. Vi kjenner faget her i landet fra 1730, ofte var det smeder eller husmenn som lærte seg urmakerfaget. [[Peder Nøttestad]] (1693–1763) i [[Oslo|Christiania]] var en pionér. Astronomen og presten [[Abraham Pihl]] (1756–1821) var foregangsmannen i [[Hedmark]], og startet en fagtradisjon der. Pihl var en av de første norske konstruktører av pendelur, mens [[Amond T. Smebyh]] (1711–1771) sto bak det såkalte "Totenuret". [[Peder Larsen Bierke]] var en annen urmaker i Toten-tradisjonen. Det var også lenge en klokkemaker-tradisjon i [[Kristiansand]]. I første halvdel av [[1800-tallet]] ble konkurransen fra tyske og amerikanske importur meget sterk.