Redigerer Klippfisk (avsnitt)

== Tilvirkning ==
[[Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-00121.jpg|mini|Oppkjøpsfartøyer og fiskebåter i fiskeværet [[Ure]] i Lofoten, omkring år 1900. De fleste oppkjøpsfartøyene er [[Jakt (båt)|jakt]]er fra [[Kristiansund]]. Fisken kjøpes fra fiskebåtene; flekkes på fartøyet, saltes i lasterommet og føres sørover for klippfiskproduksjon i Kristiansund, eller et sted på Nordlandskysten. {{ byline|Hans Walsø Mathisen Kanstad/Nordlandsmuseet }} ]]
Fisken blir normalt bløgget om bord i fiskefartøyet. I fiskemottaket blir råfisken flekket, det vil si at fisken blir skåret langs ryggbeinet slik at fisken kan brettes ut som en stor trekant. Den groveste delen av ryggbeinet blir fjernet. Deretter saltes fisken og legges i store runde stabler (la), og slik blir den liggende til fisken er saltmoden; det betyr at den er fast og dette tar vanligvis 1 måned. Etter saltmodning blir fisken vanligvis vasket (tradisjonelt i sjøvann) og saltet på nytt før den vekselvis tørkes og presses. Inntil [[1950-årene]] foregikk tørkingen vanligvis utendørs på fjell (derav navnet, egentlig «klippefisk»), mens tørking innendørs har blitt mer og mer vanlig fra 1950-åra. Ved utendørs tørking måtte fisken voktes nøye så den ikke fikk for mye regn eller for mye sol. Det var arbeidskrevende å legge fisken utover bergene og samle den i stabler når den skulle tildekkes; arbeidet ble ofte utført av kvinner og barn. Fra Kristiansund ble fisken tidligere hentet av søreuropeiske seilskuter som ofte brukte jord som ballast nordover, jorden ble losset brukt til gravplass på [[Gomalandet]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Byen vår: Kristiansund i bilder | isbn = 8290823045 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = K.O.M.s forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110426004 | side = }}</ref>