Redigerer Klimagass (avsnitt)

== Klimagassenes virkning ==
Tabellen viser en oversikt over klimagassene, deres andel i atmosfæren og deres estimerte relative og absolutte effekt på drivhuseffekten. ''Relativ effekt'' er angitt i «globalt oppvarmingspotensial» ([[GWP-verdi|Global warming potential]], GWP), et relativt mål på hvor oppvarmingsaktiv en gass er, som er satt til 1 for CO<sub>2</sub>. ''Bidrag til drivhuseffekten'' vil si hvor mange prosent av drivhuseffekten som faktisk skyldes den aktuelle gassen. Dette målet tar altså hensyn både til den relative effekten og til andelen i atmosfæren.

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#ececec"
!Gass
!Andel i atmosfæren<br />(Enten [[Parts per million|ppm]] eller [[Parts per billion|ppb]] i luftvolumet)
!Relativ effekt (GWP)
!Bidrag til drivhuseffekten (%)
|-
|[[Vanndamp]]
|align="right"|≈ 10 000 ppm
|align="right"|0,1
|align="right"|36–72
|-
|[[Karbondioksid]]
|align="right"|380 ppm
|align="right"|1
|align="right"|9–26
|-
|[[Ozon]]
|align="right"|< 1 ppm
|align="right"|6 000
|align="right"|4–9
|-
|[[Lystgass]]
|align="right"|< 1 ppm
|align="right"|300
|align="right"|4
|-
|[[Metan]]
|align="right"|0,7 ppm
|align="right"|20
|align="right"|1–3
|-
|[[Klorfluorkarbon]]er
|align="right"|< 1 ppm
|align="right"|100&ndash;12&nbsp;000
|align="right"|2
|}

Mengden [[vanndamp]] i atmosfæren kan variere en del. Høyere temperaturer øker luftens metningspunkt og fører til at luften kan absorbere større mengder vanndamp fra havene, dette er også grunnen til at man ser mer ekstremvær i [[tropisk klima|tropiske strøk]]. Hvor mye vann atmosfæren inneholder rapporteres gjerne som [[relativ fuktighet]]. Hvor mye vann atmosfæren kan ta opp før den er mettet er begrenset nedad av [[duggpunkt]]et, som er den temperaturen hvor vanndamp kondenserer og faller som regn. 

De fleste av disse gassene forekommer naturlig i atmosfæren. Unntaket er [[klorfluorkarbon]]ene som er syntetiske (menneskeskapte). Flere av de naturlige gassene har økt i konsentrasjon gjennom menneskelig aktivitet (f.eks. CO<sub>2</sub> gjennom brenning av [[fossilt brensel]], og [[metan]] gjennom intensivert [[landbruk]]). Derfor blir den [[global oppvarming|globale oppvarmingen]] som har blitt observert siden rundt 1900, knyttet til økningen av menneskeskapte klimagassutslipp.

I tillegg er det flere andre gasser som bidrar i mindre grad, bl.a.
* [[Perfluorkarbon]]er (PFK)
* [[Hydroklorfluorkarbon]]er (HKFK)
* [[Hydrofluorkarbon]]er (HFK)
* [[Svovelheksafluorid]] (SF<sub>6</sub>)

Mange av gassene i atmosfæren har tilnærmet konstant blandingsforhold selv i store høyder, men spesielt for drivhusgassene kan blandingsforholdet variere både horisontalt og vertikalt. Spesielt kan vanndamp ha store variasjoner. For eksempel kan vanndamp utgjøre 4 % av luften ved jordoverflaten ved tropene, mens i kald arktisk luft kan innholdet være under en prosent. Noen klimagasser har spesielt lang oppholdstid i atmosfæren, dette gjelder CO<sub>2</sub>, CH<sub>4</sub> og N<sub>2</sub>O, dette betyr at de er godt blandet og konsentrasjonen er tilnærmet konstant horisontalt. Derimot vil konsentrasjonen i de forskjellige langene oppover i atmosfæren være variabel.{{sfn|Grønås|2011|p=43}} En annen klimagass er O<sub>3</sub>, denne virker i den midlere og øvre del av stratosfæren. KFK-gasser og hydrerte halokarboner  (HFC-gasser) finnes i små mengder, men er bidrar også som klimagasser.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}

Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært rundt −18&nbsp;°C (255&nbsp;K). Altså en hel del mindre enn dagens rundt +15&nbsp;°C (288&nbsp;K).{{sfn|Hartmann|1994|p=26}}