Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

===Solstrålingen===
Til enhver tid vil klimaet på jorden være bestemt av balansen mellom varmeoverføringen fra solen og varmetap fra jorden til verdensrommet. Jorden har ingen annen varmekilde enn solen. Varme fra jordens indre, vulkaner og lignende, spiller ingen rolle i klimasammenheng. Heller ikke varme fra radioaktiv spalting av materialer i jordskorpen.

Solens strålingsstyrke er ikke konstant. Den har økt med cirka 6 % per milliard år siden dannelsen for 4,6 milliarder år siden. For 3 milliarder år siden mottok jorden bare 75 % av energien i forhold til dagens nivå. 

Men også på helt kort sikt varierer strålingsstyrken. Den elleveårige solflekksyklusen faller sammen en variasjon i solens totale strålingsstyrke på 0,1 %. Dette er for lite, og skjer for hurtig, til at det har betydning for jordens langsiktige klima. Mer langvarig endring i solflekkaktivitet, med tilsvarende lavere energiutstråling fra solen, kan ha vært medvirkende årsak til det kalde klimaet på den nordlige halvkule i årene omkring 1600-1700, den såkalte «lille istid». Beregninger anslår middeltemperaturen i denne perioden til å ha vært 1 ℃ lavere enn i dag. Slike vekslinger, om de eksisterer, er ikke fullt ut forstått.  

====Milanković-syklusen====
Som kjent går jorden i en svakt elliptisk bane omkring solen. Samtidig roterer jorden omkring sin egen akse som står 23,5 grader på skrå i forhold til baneplanet.

Jordens bane blir imidlertid forstyrret av andre medlemmer av solsystemet. Svakt, men nok til at jordbanen og rotasjonsaksens skråstilling forandrer seg noe over tid. Dette fører til at virkningen av solstrålingen på jorden varierer etter et komplisert mønster, i perioder på titusener av år. Den serbiske astronomen [[Milutin Milanković]] påviste dette alt i 1920-årene. Disse rytmiske forandringene har derfor fått navnet [[Milanković-syklusene]]. Milanković-syklusene fører til klimaendringer og kan langt på vei forklare vekslingen mellom istider og mellomistider i de siste 600.000 år.

====Tilbakekoblinger====
I tillegg finnes det en rekke tilbakevirkende effekter. Hvis solstrålingen avtar og jorden blir kaldere, så mye kaldere at det legger seg snø eller isbreer på land, og is på havet, blir kloden hvitere. En hvitere klode reflekterer mer av solstrålingen. Dermed blir avkjølingen forsterket. På den annen side, hvis varmeoverføringen fra solen øker, forsvinner is og snø. Kloden blir mørkere og tar opp mer varme. Da blir oppvarmingseffekten forsterket. Jordens varmeopptak kan også endres på grunn av økt innhold av partikler i atmosfæren eller økt skydannelse på grunn av vulkanutbrudd eller kosmisk stråling.

====Drivhusgasser====
Svært viktig for klimaet er atmosfærens innhold av [[drivhusgasser]]. Det påvirker balansen mellom mottatt solstråling og jordens utstråling til verdensrommet. Drivhusgassene fungerer som glasstaket i et drivhus, derav navnet. Drivhusgasser slipper solstrålingen inn, men holder mye av varmen inne. Karbondioksid (CO<sub>2</sub>) er den helt dominerende drivhusgassen, selv om metan (CH<sub>4</sub>) er mange ganger mer virkningsfull. Men metan har langt lavere konsentrasjon og den har kortere levetid i atmosfæren. Som vi skal se i den videre redegjørelsen er det karbondioksid som driver klimaendringene. De andre drivhusgassene, inklusiv metan, virker forsterkende, fordi de frigjøres ved økende temperatur, og bindes ved lavere temperatur.

Vanndamp er en svært virkningsfull drivhusgass, men effekten kan være vanskelig å forutsi. Her har vi nemlig to ulike tilbakekoblinger, den ene forsterkende, den andre dempende. Dersom jorden blir varmere, vil det føre til mer vanndamp i atmosfæren og større drivhuseffekt. Det vil føre til et enda varmere klima. Virkningen er rask, dager og uker. Men det vil også bety mer skyer. Skyer er hvite på oversiden, noe som betyr at mer av sollyset blir reflektert. På lang sikt vil dette virke avkjølende.