Redigerer Kleopatra (avsnitt)

==Biografi==
=== Tiltredelse til tronen ===
[[Fil:Cleopatra Isis Louvre E27113.jpg|thumb|right|Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris.]]
[[Fil:Cleopatra statue at Rosicrucian Egyptian Museum.jpg|thumb|150px|left|Egyptisk statue av Kleopatra ved [[Rosenkorsets egyptiske museum]], USA]]
Slektskapsforholdene til ptolemeerdynastiet er kronglete og vanskelig å følge, blant annet for at nær de alle har samme navn. Nummereringen er en moderne oppfinnelse og innebærer en usikkerhet i seg selv. Kleopatra var [[gresk]]talende og født i [[Alexandria]] i Egypt. Identiteten til Kleopatras mor er eksempelvis ikke kjent, men hun er generelt antatt å være [[Kleopatra V Tryfaena]], søster eller kusine av [[Ptolemaios XII Auletes]], eller muligens et annet medlem av [[ptolemeerdynastiet]] som var datter av [[Ptolemaios X Aleksander]] og [[Kleopatra Berenike III]], om Kleopatra V Tryfaena ikke var datter av Ptolemaios X og Berenike III.<ref>Den tyske historikeren Werner Huß («Die Herkunft der Kleopatra Philopator» i: ''Aegyptus'' 70, 1990, s. 191–203) antar isteden at Kelopatras mor var egyptisk adelskvinne som muligens hadde vært en andre hustru av Ptolemaios XII Auletes etter at han hadde fornektet Kleopatra V.</ref> Kleopatras far Auletes var en direkte etterkommer av [[Aleksander den store]]s general [[Ptolemaios I Soter]], som grunnla dynastiet og som senere mannlige herskere ble oppkalt etter. Han var selv sønn av [[Arsinoe av Makedonia|Arsinoe]] og [[Lagos (makedonsk general)|Lagos]], begge [[Kongeriket Makedonia|makedonere]].

Sentraliseringen av makten og utbredt [[korrupsjon]] førte til opprør og tapene av [[Kypros]] og [[Kyrenaika]] gjorde Ptolemaios XII Auletes' styre til et av de mest bedrøvelige i historien til det [[ptolemeiske kongedømme]]t. Da Auletes reiste til [[Roma]] med datteren Kleopatra grep [[Kleopatra VI av Egypt|Kleopatra VI Tryfaena]] tronen, men døde kort tid etterpå under mistenkelig omstendigheter. Det er antatt, om enn ikke bevist ved historiske kilder, at [[Berenike IV Epifaneia]] forgiftet henne for selv å kunne ha tronen alene. Uansett årsak, Berenike styrte alene fram til hennes far kom tilbake i [[55 f.Kr.]] med [[romersk]]e styrker, erobret [[Alexandria]] ved hjelp av den romerske general [[Aulus Gabinius]] og tok makten tilbake. Berenike ble fengslet og deretter henrettet kort tid etterpå. Hennes hode ble etter sigende sendt til den kongelige rett på ordre av hennes far. Kleopatra, nå 14 år gammel, ble gjort til medregent og stedfortreder av hennes far, skjønt hennes makt og myndighet på dette tidspunkt var antagelig meget begrenset.

Ptolemaios XII Auletes døde i mars [[51 f.Kr.]] og hans testamente gjorde den 18 år gamle Kleopatra og hennes 10 år gamle bror, [[Ptolemaios XIII av Egypt|Ptolemaios XIII]], til medregenter. De første tre årene av deres styre var preget av vanskeligheter grunnet økonomiske vanskeligheter, [[sult]], mangelfull oversvømmelser av [[Nilen]] (for [[jordbruk]]et), og politiske konflikter. Selv om Kleopatra var gift med sin yngre bror, gjorde hun det klar fra begynnelsen at hun slett ikke aktet å dele makten med ham.

I august 51 f.Kr. hadde forholdet mellom Kleopatra og Ptolemaios XIII brutt fullstendig sammen. Hun fjernet hans navn fra offisielle dokumenter og hennes ansikt opptrådte alene på mynter, noe som var på tvers av den ptolemeiske tradisjon for kvinnelige herskere om å være underlagt en mannlig medhersker. I 50 f.Kr. kom Kleopatra i alvorlig konflikt med ''gabiniani'', de mektige romerske troppene som Aulus Gabinius hadde etterlatt i Egypt for å beskytte Auletes etter at han hadde gjenerobret tronen i 55 f.Kr. Da noen av disse soldatene drepte sønnene til den romerske guvernøren av Syria, [[Marcus Calpurnius Bibulus]], da de kom for å be om hjelp fra soldatene mot [[Partia|partierne]] på vegne av deres far. Kleopatra overleverte morderne i kjettinger til Bibulus, og deretter ble gabinianierne bitre fiender av dronningen.<ref>Valerius Maximus, 4.1.15</ref> Denne konflikten var en av hovedårsakene til Kleopatras tap av makt kort tid etterpå. Det eneveldige styret til Kleopatra ble til sist avsluttet av en klikk motstandere i hoffet, ledet av [[evnukk]]en [[Potheinos]], sammen med den halv greske generalen [[Akillas]] og [[Theodotos fra Khíos|Theodotos]] fra [[Khíos]]. Rundt 48 f.Kr. ble Kleopatra yngre bror Ptolemaios XIII gjort til enehersker av Egypt.<ref>Anderson, Jaynie (2003): [http://books.google.com/books?id=K_zR2mHWPmoC&pg=PA38 ''Tiepolo's Cleopatra'']. Macmillan Education AU. ISBN 978-1-876832-44-5. s. 38</ref>

Kleopatra ga seg ikke uten kamp og forsøkte å sette i gang et opprør i området ved [[Pelusium]], men ble snart tvunget til å flykte til sin eneste gjenværende søster, [[Arsinoe IV av Egypt|Arsinoe IV]].<ref>Peter Green (1990): ''Alexander to Actium: The Historical Evolution of the Hellenistic Age'', Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-05611-6; s. 661–664</ref>

=== Forholdet til Roma ===
==== Drapet på Pompeius ====
[[Fil:Mommsen p733.jpg|thumb|150px|left|Pompeius' profil.]]
Mens Kleopatra var i landflyktighet, ble Ptolemaios innviklet i [[Cæsars borgerkrig|den romerske borgerkrigen]]. Etter [[slaget ved Farsalos]] i nordlige Hellas i begynnelsen av august [[48 f.Kr.]] hvor [[Julius Cæsar]] beseiret sin motstander [[Pompeius]]' hær og således fikk kontroll over den [[romerske republikk]], flyktet Pompeius fra Cæsars hær og kom seg til Alexandria hvor han ville søke tilflukt. Ptolemaios var en guttunge, kun 13 år gammel, og han fikk satt opp en trone for seg selv i Alexandrias havn, og derfra kunne han se den 29. september 48 f.Kr. at den flyktende romerske hærføreren bli myrdet av en av sine tidligere offiserer, nå i ptolemeisk tjeneste. Han ble stukket ned og halshogd foran sin hustru og sin barn som var om bord i skipet som han nettopp hadde forlatt.<ref>Plutark: ''Pompeius'', 79–80</ref>

Det er antatt at Ptolemaios hadde beordret mordet for å innynde seg overfor Cæsar i håp om å bli hans allierte, men det var en feilslutning. Da Cæsar ankom Egypt to dager senere presenterte Ptolemaios ham hodet til Pompeius. Julius Cæsar ble rasende. Selv om Pompeius var Cæsars fiende, var han også en [[romersk konsul]] og enkemann for Cæsars eneste legitime datter [[Julia (datter av Julius Cæsar)|Julia]] (som døde i barsel med Pompeius' sønn). Cæsar tok den egyptiske hovedstaden og framstilte seg selv som en megler mellom de rivaliserende kravene til Ptolemaios og Kleopatra.

==== Forholdet til Cæsar ====
[[Fil:Cleopatra and Caesar by Jean-Leon-Gerome.jpg|right|thumb|''Julius Cæsar møter Kleopatra''. Maleri av [[Jean-Léon Gérôme]], 1866]]
[[Fil:Denderah3 Cleopatra Cesarion.jpg|thumb|left|150px|Relieff av Kleopatra og Cæsarion på tempelet i Dendera.]]
Ivrig etter å dra fordel av Julius Cæsars raseri overfor Ptolemaios, lot Kleopatra seg i all hemmelighet smugle inn i palasset for å møte Cæsar. Historikeren [[Plutark]] har i sin biografi ''Livet til Julius Cæsar''<ref>Plutark: ''Parallel Lives - The Life of Julius Caesar'', 49</ref> gitt en fargerik beskrivelse av hvordan hun kom seg forbi Ptolemaios' vakter ved å være rullet inn i teppe som hennes tjener Apollodoros bar.<ref>Plutark: ''Caesar'' 49.1–3</ref> Det ble presentert for Julius Cæsar av hennes tjenere som rullet ut teppet sammen med Kleopatra. Cæsar ble sjarmert av denne gesten, og hun ble hans elskerinne. Ni måneder etter deres første møte, i [[47 f.Kr.]], fødte Kleopatra deres sønn, Ptolemaios Cæsar, kalt for [[Cæsarion]], hvilket betyr «Lille Cæsar».

Ved dette tidspunkt oppga Cæsar sine planer om å annektere Egypt og isteden støttet han Kleopatras krav på tronen. Etter at [[Mithridates fra Pergamon|Mithridates]] løftet beleiringen av Alexandria, beseiret Cæsar hæren til Ptolemaios i [[Slaget ved Nilen (47 f.Kr.)|slaget ved Nilen]] og lot den unge Ptolemaios drukne i den samme elven.<ref>''De Bello Alexandrino'', 28–32</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'', 42.43</ref> Deretter lot han Kleopatra gjeninnsettes på Egypts trone, men med hennes enda yngre bror [[Ptolemaios XIV av Egypt|Ptolemaios XIV]] som medregent.<ref>''De Bello Alexandrino'', 33</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 42.44</ref><ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Caesar'' 35.1</ref> Da Cæsar forlot Egypt stasjonerte han en romersk okkupasjonshær på tre legioner under kommando av Rufio.<ref>Suetonius: ''Caesar'' 76.3</ref>

Selv om Kleopatra var 21 år gammel da hun møtte Cæsar og han var 52 år, ble de elskere under Cæsars opphold i Egypt i tiden 48 og 47 f.Kr. Kleopatra hevdet at Cæsar var far til hennes sønn og ville at han skulle gjøre gutten til sin arving, men det nektet Cæsar, og valgte sin grandnevø [[Augustus|Octavianus]] isteden. I løpet av dette forholdet hevdes det også, blant annet av [[Plinius den eldre]], at Kleopatra introduserte Cæsar til hennes [[astronom]] [[Sosigenes av Alexandria|Sosigenes]] som var den første som foreslo [[29. mars|skuddårsdag]] og [[skuddår]], og den som Cæsar konsulterte angående hans [[juliansk kalender]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/555018/Sosigenes-of-Alexandria «Sosigenes of Alexandria»]</ref>

Kleopatra, Ptolemaios XIV og Cæsarion besøkte Roma sommeren 46 f.Kr. Den egyptiske dronningen bodde i et av Cæsars landssteder.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 43.27.3</ref><ref name="Cicero">Cicero: ''Letters to Atticus'' 15.15.2</ref> Forholdet mellom Kleopatra og Cæsar var opplagt for det romerske folket og det var en skandale ettersom Cæsar fortsatt var gift med [[Calpurnia Pisonis]]. Men Cæsar fikk til og med reist en gyllen statue av Kleopatra representert som Isis i tempelet til [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]], den mytiske stammoren til Cæsars familie, og som var plassert utenfor [[Cæsars forum|Forum Julium]].<ref>[[Appian]]: ''Civil Wars'' 2.102.424</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 51.22.3</ref> Den romerske taleren Cicero skrev i et av hans bevarte brev at han hatet den utenlandske dronningen.<ref>Cicero: ''Letters to Atticus'' 14.8.1 (skrevet den 16. april 44 f.Kr.) sa at han var meget gald at dronningen hadde flyktet.</ref> Kleopatra var også til stede i Roma da Cæsar ble myrdet den 15. mars 44 f.Kr. Hun reiste deretter med sine slektninger tilbake til Egypt. Da Ptolemaios XIV døde – etter sigende forgiftet av sin søster – gjorde Kleopatra sin sønn (i navnet) Cæsarion til sin medregent og etterfølger, og ga ham epitetene Theos Filopator Filometor (= Den far- og morelskende Gud).<ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' 15.89</ref><ref>Porfyrios: ''Fragmente der griechischen Historiker'' (FGrH) 260 F 2, 16-17</ref><ref>Stele BM 377 (15. februar 42 f.Kr.) og andre.</ref>

==== Kleopatra i den romerske borgerkrig ====
[[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema - The Meeting of Antony and Cleopatra.jpg|thumb|300px|''Antonius og Kleopatra'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]], 1885]]
I den romerske borgerkrigen mellom Cæsars fraksjon, ledet av Marcus Antonius og Octavianus, og fraksjonen som omfattet Cæsars mordere, ledet av [[Marcus Junius Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus]], allierte Kleopatra seg naturlig nok med Cæsars fraksjon på grunn av hennes fortid med Cæsar. Brutus og Cassius forlot [[Italia]] og seilte øst for Romerriket hvor de erobret store områder og etablerte militærbaser. I begynnelsen av 43 f.Kr. dannet Kleopatra en allianse med lederen for Cæsarpartiet i øst, [[Publius Cornelius Dolabella]]. Til gjengjeld anerkjente han Cæsarion som hennes medregent.<ref>Appian: ''Civil Wars'' 4.61.262–263</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 47.30.4 & 47.31.5</ref> Men snart ble Dolabella innsirklet i [[Laodikeia]] i [[Anatolia]], og følte seg presset nok til å begå selvmord i juli 43 f.Kr. ved å beordre en av sine soldater til å drepe seg.

Cassius ønsket å invadere Egypt for å ta rikdommene som landet hadde og for Kleopatras støtte til Dolabella. Egypt syntes som et enkelt mål ettersom det ikke hadde sterke landstyrker og landet var plaget av sult og sykdommer. Cassius ønsket også å forhindre Kleopatra bringe forsterkninger til Antonius og Octavianus. Men han var ikke i stand til gjennomføre en invasjon av Egypt da Brutus i slutten av 43 f.Kr. tilbakekalte ham til [[Smyrna]]. Cassius forsøkte å blokkere Kelopatras sjøveg til sine allierte. I denne hensikten flyttet [[Lucius Staius Murcus]] 60 skip og en legion av elitesoldater i posisjon ved [[Matapan]] på Hellas' sørligste odde på [[Peloponnes]]. Kleopatra seilte sin flåte fra Alexandria og vestover langs kysten av Libya for å møte sine allierte, men ble tvunget til å snu tilbake til Egypt da skipene hennes ble ødelagt av voldsom storm og hun selv ble syk. Staius Murcus fikk høre om dronningens skjebne og så vrakene fra hennes skip ved kysten av Hellas. Han seilte da sine skip inn i [[Adriaterhavet]].<ref>Appian: ''Civil Wars'' 4.63; 4.74; 4.82; 5.8</ref>

==== Kleopatra og Marcus Antonius ====
[[Fil:Giambattista Tiepolo - The Banquet of Cleopatra - Google Art Project.jpg|thumb|300px|''Kleopatras bankett'', maleri av [[Giovanni Battista Tiepolo]], 1743-1744.]]
I 41 f.Kr. sendte Marcus Antonius, en av [[Det andre triumvirat|triumvirs]] som styrte Roma i maktvakuumet som fulgte Cæsars død, sin nære venn [[Quintus Dellius]] til Egypt for innkalle Kleopatra til møte ham i Tarsus i Anatolia og svare på hennes lojalitet. I løpet av den romerske borgerkrigen hadde etter sigende betalt like mye penger til Cassius. Det synes som om det Antonius virkelig ønskte var hennes løfte om å støtte hans krig mot [[Partia|partierne]]. Kleopatra kom på storstilt vis og sjarmerte ham slik at han valgte å tilbringe vinteren 41-40 f.Kr. med henne i Alexandria.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 25-29; Appian: ''Civil Wars'' 5.8-11; Dio Cassius: ''Roman History'' 48.24</ref>

For trygge seg selv og Cæsarion og trygge sin egen posisjon hadde hun beordret Antonius om å drepte hennes søster Arsinoe som levde ved tempelet til [[Artemis]] i [[Efesos]], som da var under romersk kontroll. Henrettelsen av søsteren ble utført i 41 f.Kr. på trappene foran tempelet, og denne grove overtredelsen av tempelets helligdom ble en skandale i Roma.<ref name="cleopatrakiller">BBC One dokumentar: [http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2008/09_september/10/cleopatra.shtml ''Cleopatra: Portrait of a Killer'']</ref> Kleopatra ønsket også å henrette hennes ''[[strategos]]'' (hærfører) på [[Kypros]], Serapion, som hadde gitt støtte til Cassius imot hennes ønsker.<ref>Appian: ''Civil Wars'' 5.9.35</ref>

Den 25. desember 40 f.Kr. fødte Kleopatra to tvilling som Antonius var far til: [[Aleksander Helios]] og [[Kleopatra Selene II]]. Fire år senere besøkte Antonius Alexandria på nytt mens han var på veg til å føre krig mot partierne. Han fornyet sitt vennskap til Kleopatra, og fra dette tidspunktet av var Alexandria hans hjem og base. Han giftet seg med Kleopatra i henhold til egyptisk ritual (et brev sitert hos [[Sveton|Suetonius]] hentyder dette), skjønt han var allerede gift med [[Octavia den yngre|Octavia Minor]], søsteren til hans medtriumvir [[Augustus|Octavianus]]. Antonius og Kleopatra fikk også ytterligere et barn, [[Ptolemaios Filadelfos]].

[[Fil:Donations of Alexandria 34BC.gif|thumb|300px|Kart over donasjonene i Alexandria; en fordeling av verden øst i Middelhavet av Marcus Antonius til Kleopatra og hennes barn i 34 f.Kr.]]
Donasjonene i Alexandria, en religiøs-politisk avtale i slutten av 34 f.Kr. som etterfulgte Antonius' erobring av [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], ble Kleopatra og Cæsarion kronet som felles herskere av Egypt og Kypros; Aleksander Helios ble kronet som hersker av Armenia, [[Medere|Media]] og [[Partia]]; Kleopatra Selene II ble kronet som hersker av [[Kyrenaika]] og [[Libya]]; og Ptolemaios Filadelfos ble kronet som hersker av [[Fønikia]], [[Syria]] og [[Kilikia]]. Kleopatra ble også gitt tittelen «Dronning av konger» av Antonius.<ref>Syme (1962): ''The Roman Revolution'', s. 270.</ref> Hennes fiender i Roma fryktet at Kleopatra «planla en hevnkrig som var stille opp hele Østen mot Roma, etablere henne selv som keiserinne av verden mot Roma, kaste retteferdigheten fra Capitolium, og innføre et nytt universalt kongedømme.»<ref>Syme (1962): ''The Roman Revolution'', s. 274.</ref> Cæsarion var ikke bare opphøyd til å ha felles styre med Kleopatra, men også gitt mange titler, inkludert «gud, sønn av gud, og konge av konger», og ble avbildet som den egyptiske guden [[Horus]].<ref>Stanley Mayer Burstein (30. desember 2007): [http://books.google.com/books?id=KSonyiReFY8C&pg=PA20 ''The Reign of Cleopatra''], University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-8061-3871-8, s. 20</ref> Egypterne mente at Kleopatra var en reinkarnasjon av gudinnen [[Isis]], og hun kalte seg selv Nea Isis.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 54.9</ref>

Forholdet mellom Antonius og Octavianus, som hadde blitt vanskeligere gjennom de siste årene, brøt til sist sammen i 33 f.Kr. Octavianus overbeviste [[Det romerske senat|senatet]] å erklære krig mot Egypt. I [[31 f.Kr.]] ble Antonius' styrker nødt til å møte romerne i et sjøslag utenfor kysten av [[Actium]] på den greske vestkysten. Kleopatra var til stede med sin egen flåte. I henhold til [[Plutark]] flyktet hun med sin skip på slagets høydepunkt da hun så at Antonius begynte å tape. Da han så hennes skip fjerne seg oppga han kampen og fulgte etter.<ref>'Actium' i ''The Oxford Companion to Classical Literature'', 3. utg., red. M. C. Howatson. Oxford University, 2011.</ref> Etter [[slaget ved Actium]], som ble vendepunktet for Antonius og Kleopatra, invaderte Octavianus Egypt. Mens han nærmet seg [[Alexandria]] gikk Antonius' styrker over til Octavianus den 1. august 30 f.Kr.

Det er et antall ikke verifiserte fortellinger om Kleopatra, hvorav en av de best kjente er at ved et overdådig middagsselskap hun delte med Antonius inngikk hun lekent et veddemål med ham om hun kunne bruke ti millioner [[Sestertius|sestertier]] på et måltid. Han veddet imot. Den neste kvelden hadde servert et konvensjonelt, helt alminnelig måltid servert, og han latterliggjorde det, og da beordret hun andre servering — kun en kopp med sterk [[eddik]]. Deretter fjernet hun en av sin uvurderlig kostbare perleøredobber, slapp den ned i eddiken, lot den oppløse seg selv og drakk det hele. Den tidligste nevnelsen av denne fortellingen kommer fra [[Plinius den eldre]] og er datert til rundt 100 år etter middagsselskapet eventuelt skal ha skjedd. [[Kalsiumkarbonat]]et i [[perle]]r lar seg oppløse i eddik, men svært langsomt om ikke perlen først er knust.<ref>Ullman, Berthold L. (1957): «Cleopatra's Pearls» i: ''The Classical Journal'' '''52''' (5), s. 193–120</ref>

==== Død ====
[[Fil:Guido Cagnacci 003.jpg|thumb|300px|''Kleopatras død'', maleri av [[Guido Cagnacci]], 1658]]
[[Plutark]], som skrev rundt 130 år etter hendelsen, har fortalt om Marcus Antonius' død. Etter at hans hær hadde desertert fra ham og slått seg sammen med Octavianus, skrek han ut at Kleopatra hadde forrådt ham. Hun, som fryktet hans vrede, låste seg selv inne med sine to terner og sendte budbringere til ham om at hun var død. Da Antonius trodde på dette, presset han sverdet sitt inn i maven og la seg på divanen for å dø. Isteden sluttet han å blø og måtte tigge de som var rundt ham og gjøre det av med ha,. Enda en budbringer kom fra Kleopatra med instruksjoner om å frakte ham til henne. Glad over at hun var i live, samtykket. Derimot ville hun ikke åpne døren, men kastet tau ut av vinduet, og etter at Antonius ble løftet opp, trakk Kleopatra og hennes terner ham inn og la ham på en divan. Kleopatra rev av seg klærne og dekket ham med dem. Hun ravet rundt og skrek høyt, banket seg på brystet inntil Antonius ba henne ro seg og ba om et glass vin. Etter at han hadde drukket et døde han.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXV 3 (''Life of Antony'').</ref>

[[Fil:The Death of Cleopatra arthur.jpg|left|thumb|250px|Kleopatras død'', maleri av Reginald Arthur, 1892]] 
Plutark rapporterte at Octavianus greide å ta Kleopatra til fange i hennes [[mausoleum]] etter at Antonius var død. Han beordret sin frigitt slave Epaphroditus om å vokte henne for å hindre henne i å begå [[selvmord]] da han ville presentere henne ydmyket i sitt triumftog i Roma. Men Kleopatra greide å lure Epaphroditus og drepe seg selv likevel.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 79.6 & 85.4–6; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.11.4–5 & 51.13.3–5</ref> Plutark hevder at hun ble funnet død, hennes terne Iras døende ved hennes føtter, og en annen terne, Karmion, rettet på dronningens krone før hun selv falt overende.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXV 2–3 (''Life of Antony'')</ref> Plutark forteller deretter at giftslangen var skjult i en kurv med [[fiken]]er som var gitt til henne, og etter å ha spist noen av dem, holdt hun ut sin arm for å bli bitt. Andre historier hevder at slangen var skjult i en vase, og at hun ertet den med stengel inntil den beit henne i armen. Til sist hevder Plutark at i Octavianus triumftog ble et bilde av Kleopatra med en slange slynget om armen vist fram for publikum. Bak bildet kom hennes barn med Antonius ført fram i tunge, gylne kjettinger.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', LXXXVI 3. Se også Dio Cassius: ''Roman History'', LI 21</ref>

Antikke kilder, særskilt romerske, er generelt enige om at Kleopatra drepte seg selv ved å få en [[egyptisk kobra]]slange til å bite seg. Den eldste kilden er [[Strabon]] som levde på den tiden at det skjedde, og kan faktisk også ha vært i Alexandria. Han sier at det var to historier: at hun benyttet giftig salve, eller at hun ble bitt av giftslange (''aspis'') ved brystet.<ref>Men Strabon nevnte også i sine skrifter at han var ikke sikker på om Kleopatra forgiftet seg selv eller ble myrdet. Strabon: ''Geografika'', XVII 10</ref> Flere romerske poeter, som skrev innenfor ti år av hendelsen, nevner alle bitt fra slanger.<ref>[[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'', VIII 696–697</ref><ref>[[Quintus Horatius Flaccus]]: ''Oder'', I 37</ref><ref>[[Sextus Propertius]]: ''Elegier'', III 11</ref> Det samme gjør [[Florus]], en historiker, rundt 150 år etter.<ref>Florus: ''Epitome of Roman History'', II 21</ref> [[Marcus Velleius Paterculus|Velleius]], også en romersk historiker rundt 60 år etter hendelsen, refererer også til en giftslange.<ref>Velleius Paterculus: ''Compendium of Roman History'', II 87</ref> Andre forfattere har stilt spørsmål ved disse redegjørelsene og hevdet at det er mulig at Augustus fikk henne drept.<ref>Everitt, Anthony (2007): ''Augustus: The Life of Rome's First Emperor'', New York: Random House Trade Paperbacks, ISBN 0-8129-7058-6, s. 194–195</ref>

[[Fil:Adam Lenckhardt - Cleopatra - Walters 71416 - Right.jpg|thumb|Kleopatra framstilt mens hun tar sitt liv ved å bli bitt av en slange, statuett i elfenbein av Adam Lenckhardt. Walters Art Museum.<ref>[http://art.thewalters.org/detail/35053 «Cleopatra»]. The Walters Art Museum.</ref>]]
''Aspis'', som har gitt det [[engelsk]] ordet ''asp'' for giftslange, refererte i [[antikken]] til en av flere giftige slanger i regionen ved [[Nilen]], men i [[egyptisk mytologi]] er det særlig [[egyptisk kobra]] som menes. Giftslangen var i løpet av dynastiske Egypt et [[Slange (symbol)|kongelig symbol]], og ble også benyttet både i Egypt som i Hellas til å henrette kriminelle som man mente fortjente en mer verdig død. I henhold til Plutark, sitert av [[James Ussher]], prøvde Kleopatra flere dødelige gifter på dømte mennesker og dyr før hun konkluderte at bittet fra kobraen var den minst forferdelige måten å dø på; den førte til søvn uten smerter.<ref>Crawford, Amy (1. april 2007): [http://www.smithsonianmag.com/history-archaeology/biography/cleopatra.html «Who Was Cleopatra? Mythology, propaganda, Liz Taylor and the real Queen of the Nile»]. ''Smithsonian.com''.</ref>

[[William Shakespeare]], som gjenfortalte deler av fortellingen i sin dramatisering, lot Kleopatra presse slangen mot sine bryst.<ref>Shakespeare: ''Antony and Cleopatra'', V ii</ref> Før ham var det generell enighet om at hun ble bitt i armen.<ref>Plutark, ''loc. cit''; Dio Cassius, ''op. cit.'', LI 14; [[Galen]]: ''De Theriaca ad Pisonem'', CCXXXVII, sier derimot at hun beit seg selv framfor å la en slange bite seg.</ref>

I 2010 har den tyske historikeren Christoph Schaefer utfordret disse teoriene ved å erklære at den egyptiske dronningen faktisk hadde blitt forgiftet og døde ved å drikke en blanding av flere [[gift]]er. Etter å ha studert historiske tekster og rådført seg med [[toksikologi|toksikologer]], konkluderte han med at giftslangen kunne ikke ha ført til en langsom og smertefri død ettersom giften fra en egyptisk kobra paralyserer deler av kroppen, begynner med øynene, før døden inntrer. Schaefer med toksikologen Dietrich Mebs mener derfor at Kleopatra benyttet en blanding av [[giftkjeks|skarntyde]] (giftkjeks), [[Hjelmslekta|ulvehjelm]] og [[opium]].<ref>Melissa Gray (30. juni 2010): [http://articles.cnn.com/2010-06-30/world/cleopatra.suicide_1_cleopatra-snake-cobra?_s=PM:WORLD «Poison, not snake, killed Cleopatra, scholar says - Cleopatra died a quiet and pain free death, historian alleges»] {{Wayback|url=http://articles.cnn.com/2010-06-30/world/cleopatra.suicide_1_cleopatra-snake-cobra?_s=PM:WORLD |date=20120912193217 }}. ''CNN''.</ref>

Stedet for det nevnte [[mausoleum]] er usikkert, men det egyptiske oldtidsministeriet mener at det lå i eller i nærheten av tempelet [[Taposiris Magna]], sørvest for Alexandria.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/8000978.stm «Dig 'may reveal' Cleopatra's tomb»]. ''BBC News''. 15. april 2009.</ref>

[[Cæsarion]], Kleopatras sønn med Cæsar, ble utropt som farao av egypterne etter at Alexandria ble erobret av Octavianus. Men Cæsarion ble tatt til fange og øyeblikkelig drept. Hans skjebne var forseglet da en av Octavianus' rådgivere ga parafrase på Homer: «Det er skadelig å etterlatte for mange cæsarer.»<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 81.4 – 82.1; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.5; Suetonius: ''Augustus'' 17.5</ref> Dette avsluttet ikke bare den [[Hellenismen|hellenistiske]] rekken av egyptiske faraoer, men også rekke av ''alle'' egyptiske faraoer. De tre barna til Kleopatra og Antonius ble spart og tatt med tilbake til Roma hvor de etter å ha deltatt i triumfparaden til Octavianus ble gitt til [[Octavia den yngre]], søster av Octavianus, og Marcus Antonius' lovmessige romerske hustru. Hun ga dem oppfostring som om de var hennes egne barn.<ref>Plutark: ''Antony'' 87.1; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.6; Suetonius: ''Augustus'' 17.5</ref> Datteren, [[Kleopatra Selene II]] ble giftet bort til [[Juba II]] av [[Mauretania]] en gang mellom 26-20 f.Kr. Ved den tid hadde kanskje begge brødre død, enten drept eller ved sykdom, da de ikke ble nevnt siden.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 87.1–2; Dio Cassius: ''Roman History'' 51.15.6; Suetonius: ''Augustus'' 17.5 & ''Caligula'' 26.1</ref>